Kristiansand - Tromsø i 7 knop 2005

06.04.2021

6.april 2005 - 16.april - Kristiansand - Måløy
Like etter påske kom "Skarv" ut fra vinterdvale. De siste dagene har vært svært hektiske med jobb og klargjøring til tur. Og paradoksalt; da båten i dag den 6. april skulle prøvekjøres så kunne jeg ikke finne nøkkelen. Etter at den innfant seg skulle ting og tang sjekkes, og da jeg skulle skifte viftereima fant jeg ut at dynamoen hang "på halv åtte", og slik har den hengt en stund! Da ingen kunne hjelpe meg var det bare å finne frem sveiseapparatet, og etter denne lille web-oppdateringen skal jeg ned å sjekke resultatet

6.april kl. 23.59.
Da ble det ikke avgang denne dagen. Like mye fordi det blåser kuling i havna, fjellovergangene er stengt, og ferjene er innstilt. Så da forsetter jeg å sjekke GPS mot PC, printeren i båten, kjøleskapet, de nye batteriene, det nyvaska sengetøyet (takk, Kari for klargjøring av båten).

Ellers takk for mange hilsener på veien. Jeg har frabedt meg avskjedskomite - da kjører jeg sikkert rett i moloen. Derimot meil og SMS underveis. Skal forsøke å finne nettverk underveis.

Og jeg har husket "øyeskylleglasset" - viktig dersom man får et rusk i øyet - når man er alene på sjøen.

7.april k. 12.00
Det ER kaldt på beina i båt, i alle fall når det blåser kuling inne i havna, og du har glemt ullteppe på beina. Men en madrass å stå på hjelper

7.april kl. 17.00
Endelig avgang. Merkelig hvordan kontorarbeid, etterspørsel og hastesaker dukker opp når man tror man har ryddet skrivepulten og tømt søppelbøtta. Men printeren var med.

Da jeg endelig kom meg i båten luktet det diesel. Ikke særlig hyggelig, spesielt ikke når det renner ut av dieseltanken.
Etter en halv times tid så lekkasjen ut til å være tettet. Jeg leverte nøkler, bil og postla de siste konvoluttene, og spaserte til båten. Lot motoren gå mens jeg ryddet etter diesel-lekkasjen, og så var jeg på tur. Med alle tilgjengelige instrumenter:

7.april kl. 19.00
Det var meldt tidvis kuling og regn, men jeg passerte like på yttersiden av været. Ettermiddagen ble hektisk med besvaring av SMS i nord og syd, 

7.april kl. 21.00
Kona Kari var på vei hjem fra jobb og meldte fra at jeg måtte legge til havn før det ble mørkt, og dermed ble valget lett - "Bergers brygge" i Svinør  Øya er et uberørt sted. Litt rart å ha ei øy med 30 hus helt for seg selv. Det lyser fra både vindu og utelykter, men det er INGEN her. Og jeg flyttet for 45 år siden.


8.april kl. 09.00
Det var meldt kuling, men jeg tok en tur ut mot Lindesnes for å se hvordan været var. Og der var der ingen på sjøen, ja utenom tyske fiskere da - i hopetall. Så jeg fortsatte. Vindmøllene på Lindesnes stod stille. Dønningene var store, men jevne og behagelige. Og plutselignvar jeg rundt det sydligste landpunkt i Norge. Hadde tenkt å spise frokost i Seli på vestsiden av Lindesnes, men der var det heller ingen folk.nIkke i Korshavn heller. Radioen meldte ekstra sterk stiv kuling, så jeg dro inn til Farsund, og jammen fikk jeg inn et trådløst nettverk også. Slik går no dagane. - Jeg og tyske fiskere i Yellow Boats


8.april kl. 21.00
I Farsund var det et, noe dårlig, men brukbart, trådløst nett Så i denne kulingen ble det 6 effektive timer med kontorarbeid,
MSN og SMS, GPS, GSM, BIFF, XLR og.. tja litt av et stress å dra på båttur Men så kom jeg på at jeg skulle øve, så da var det vel bare å begynne. Har egentlig aldri øvd på å spille bass. men før det måtte jeg lære meg å bruke digitalapparatets fjernutløser. Ja, dere må ikke tro det kommer så mye oppdateringer hver dag Men gjestehavna i Farsund kan anbefales. Bakeri og dusj innen 4 meter

9.april kl. 09.00
Det var meldt kuling utenfor Lista, men det så stillere ut, og igjen tok jeg en prøvetur. Skulle fylle diesel uansett. Sola skinte, og sjøen var full av norske fiskebåter, nesten så en måtte kjøre i sikksakk i denne kulingen. Litt sjø, men den kom forfra så det gjorde mindre vondt enn vi her kjent på Kvåsefjorden.

Men da jeg hadde passert Lista fyr begynte motoren å småfuske, ikke sånn at jeg ville ha hørt om jeg stod med hodet over luka, men hørte det når jeg var nede for å fylle kaffekoppen. DET VAR INGEN GOD FØLELSE. Heldigvis var jeg langt fra land så faren var aldri lenger unna enn at redningsskjøita "Ægir" ville rekke frem fra Farsund, hvor jeg registrerte den lå ved havn.

Jeg holdt stø kurs mot Hidra og kl. 12.00 kunne jeg trekke pusten inne på bukta ved Rassvåg før jeg fortsatte gjennom kanalen i skate fart til Kirkehavn.
Kan ikke si at jeg ikke var litt redd - og svett.

Så kulte jeg helt ned, spiste, ryddet, hentet frem verktøyet, arbeidsdressen og begynte. Og med sola i ryggen ble det en drømmejobb - i stedet for å skulle slite med dette i høye dønninger. Nå er håpet at diesel-tilførselen er så god som ny. Jeg får i alle fall en stadig tryggere båt etter som gamle skavanker utbedres. Det jeg fant i slangen kan karakteriseres som på størrelsen med "lommerusk". Så lite skal til.

Det var godt å sette seg ned med data-ting etterpå. 

10.april kl 10.50
Startet fra Hidra kl. 08.00, det var veldig smult inne på havna, men det sier mer om havna enn hvordan det var ute. Jeg la meg i en trygg kurs for å sjekke ut om motoren var blitt frisk, og til nå har den ikke fusket - tross brå, store bølger.

Passerte Jøssingfjord og endte opp i Rekefjord. Her luktet det ikke mye reker selv om alle hadde gått og lagt seg. Ikke et eneste menneske, men så er jo klokka bare 10.50. Ja, utenom en enslig fisker som satt uforstyrret ute i de høye bølgene med snadda i munnen og ventet på rekelukt. (Ja, pluss et par Yellow-boats med tyske fiskere som faktisk hadde med seg flytevester som jeg skimtet i bunnen av båten)

10. april kl. 22.18

Jeg er nok fortsatt, eh, litt utålmodig fyr på sjøen for da jeg hadde vandret Rekefjord på tvers, fikset strøm til PCen på bordet og lest halve boka til Ragner Kvams jordomseiling syntes jeg vinden løyet kraftig. Kunne værdamene tatt feil, hadde de vært på fest kanskje slik at de meldte kuling og MYE regn. Jeg pakket sammen kontorarbeidet, Rekefjord: been there done that, men ute var sjøen like høy SÅ JEG SNUDDE, dvs jeg satte kursen litt lenger tilbake til Sokndalsstrand. Her var en flott molo med god utsikt til havet, men heller ikke i byggefeltet her hadde folk fått installert trådløse rutere.

Regnet fosser ned - ute. Inne skinner det i PC-skjermen, og jeg er klar for køya. En Bergensfyr tipset meg om at 2 kalesjer er 3 ganger bedre enn 1. Og siden vi har 2 kalesjer så har jeg det helt tørt.

11. april kl. 15.15

Gamlingen i det naturskjønne Sokndalsstrand viste meg først noen bilder av en storm i februar hvor hele bygda ble fylt opp av sjøvann, deretter ønsket ham meg lykke til; "I dag er det fint til Egersund" Etter å ha sett meg litt omkring satt jeg avgårde
mot Egersuns for andre gang, og igjen syntes jeg det ble for mye stampesjø så jeg returnerte til Rekefjord hvor jeg var dagen før. Haiket til Hauge og provianterte for et par dager. 3 kms gåtur med sekk (omtrent som på ski over Hardanger) var jeg tilbake i båten.

Dvs middag og web før jeg gikk. To søte damer i Sokndal kommune lånte meg en nett-kabel og dermed strømmet 100 mail inn -mest tilbud om viagra.

11.april kl. 19.30
Det gikk en motorbåt ut fra Rekefjord. Jeg fulgte etter. Bølgene var store, men veldig jevne og uten skarpe kanter. Kysten fra Rekefjord til Egersund er uten hull, kun høye fjell, ingen skjær eller skjærgård. Begynner å bli kvitt den knugende følelsen utenfor Lista da et ørlite rusk i dieselrøret fikk motoren til å putre. På denne turen oppstod en ekkel, liten skarp knirkelyd. Jeg forsøkte å lokalisere med ørene mens jeg holdt skuta på rett kurs. Etter lenge oppdaget jeg at radioen stod på veldig lavt, og høye kvinnestemmer var bare det eneste som trengte seg frem, men det var ikke nok å dempe lydene. Til slutt; har visst det før, den forbannede rista i stekeovnen fikk det til å høre som om motoren manglet olje.

Men han visste nok hva han gjorde, snekkefyren, da han valgte tidspunkt. Her i gjestehavna får jeg inn et svakt nettverk + 4 sikrede fra bedriftene rundt her. Her er det mye fiskeindustri. Redningsskjøita ligger trygt rett ved siden av. Kari har akkurat sendt en SMS om mindre vind og fint vær til helga. Jeg har igjen det verste strekket, Egersund - Tananger. Men nå, pølse i brød i en by.

12.april kl. 09.00
Det var meldt stiv kuling og dagen innbød ikke til langfart over Jærens rev så jeg begynte med dagens kontorarbeid. Så lenge man
har 220v....

12.april kl. 11.00
Og så ble jeg tipset om et verksted som førte Yanmar dieselfilter, og jeg kunne trenge det i reserve. Hyggelig mann spurte hvor grovfiltret til dieselslangen satt, og ærlig måtte jeg innrømme at slik hadde jeg hverken sett eller hørt om. Så snill mann anbefalte et dobbelt filter hvor man kan raskt skifte over fra det ene til det andre når det skjer...

Aldri før har 998,- gjort så godt for magefølelsen, spesielt når ingen båt blir anbefalt å forlate havna uten et slikt filter, i alle fall ikke Yanmar, sa mannen. En diesel-luktende selvhjulpende arbeids dag senere var jeg storfornøyd tilbake inBavaria-town. Jeg tror heretter at alle Bavaraia seilbåter som selges i Norge hører til i Egersund. 

12.april kl. 18.00
Snille folk på Grand hotell, Egersund gav meg en nettverkskabel...Og deretter fant jeg en Statoil-stasjon, så ei pølse og noen minutter senere har jeg til og med fått sendt meil

13.april kl. 15.00
Stavanger, beklager, været var for fint til at jeg turde å stoppe. Men på samme måte som Egersund er ventested for å komme nord så erTananger det samme for å komme syd. Kl. 05.30 stevnet jeg utfra Egesund, to dager er nok, nå bør været ha lagt seg.

Nydelig vær, men høy sjø, så autopiloten måtte vente til vi nærmet oss Tananger. I motsening til seilbåt kan vi ikke bare sette på autokjerringa og gå for å spise. her må det rattes over enhver bølgetopp ellers blir det uorden i bokhylla. I dag ville en annen lyd nesten ta livet av meg. Holdt motoren på å løsne? Men så var det dårlig SHIP SHAPE igjen, en kanelboks rullet frem og tilbake i bestikkskuffen.

Men når du først setter på autopiloten så sørg for at bassen ikke ligger over kompass-giveren, det skaper ikke rett kurs, tvert i mot ville Skarv rett øst, inntil jeg skjønte at alt metallet i instrumentet skapte stor misvisning i kompasset.

Nå skal jeg proviantere i Kopervik, forløpig lite tegn til sjørbuk.

13.april kl. 22.00

Etter en lang deilig dag endte jeg plutselig opp i Mosterhavn på Bømlo. 12 timers gange + lunsj i Kopervik. Haugesund er en eneste lang brygge. Her tror jeg alle skip i verden får plass. Bloksen ble dramatisk kjent da Sleipner klarte å treffe denne fjellnappen midt i et stort hav. Og samtidig passerte et liknende fartøy. Og endelig var jeg plutselig "innaskjærs" i den grad man føler det på vestlandet, men slutt på høye bølger.
Autopilotkjerringa kunne overta mens jeg leste i ettermiddags- solen - samtidig som folk kjører i kolonne like oppå fjellet her.

14.april
Dagen ble stort tilbrakt på Hardangerfjorden. Et flott sted for "Bavaria-folket" . Her kan man seile i dagevis i storslåtte fjorder, fra tettsted til tettsted, historisk sus, høye fjell, alltid en brygge, vann og ofte strøm. Ingen havbølger. Sjøfolk skal visst ha en kvinne i hver havn. Jeg startet dagen med å legge an på denne kvinnen, men hun nok ventet nok på andre -med sitt stålblikk - i bronse.

Kvinnen ventet nok på å fylle amfiet i fjellet, på mange vis lik Fjærheia utanfor Grimstad, men dette lå midt i Mosterhamn. Skikkelig norsk feeling - høsten 2004 spilte de Les Miserables.

Utpå dagen kom jeg til Rosendal men da streiket autopilotenJeg forsøkte å lodde siden været var perfekt. Den hvite koblingen til høyre hadde brent og smeltet. Fy Simrad, dårlig lodding. Fikk det ikke til og venter på havn m/220V. Dermed måtte jeg ratte selv resten av dagen, og når man passerer Vatlestraumen er det kanskje like godt å ikke stole på marinens kart. Forøvrig kjørte et lasteskip på grunn her dagen etter at jeg passerte. Til slutt fortøyde jeg ved Bryggen i Bergen by night. 

15.april kl 12.00
Og så var jeg innom Bergen. Mer er det vel ikke å si om det

15.april kl. 20.00
Turen videre fra Bergen starter et bilde av den flytende broa. Vi skal gjennom vei-kommune nr 1, Hordaland. På sørlandet vil vi aldri få slike broanlegg og veistubber til enhver grend, dvs, vi HAR et slik bruspenn som avbildet. Da versjon 1 av det avbildede spennet skulle fraktes på lekter fra Østlandet til Bergen så oppdaget taubåten at brospennet hadde ramlet av lekteren utenfor Lillesand i løpet av natta.Etter at jeg fikset autopiloten på Bryggen i B i morges (tja, det var vel derfor jeg glemte å gå i land der) så er atter lesekroken et yndet sted. Boktittel: Nansen på polisen, bind II.

Fra seilernes rike, Hardangerfjorden; i går, gikk vi i dag over i motorbåtens rike"m/s Vestfrakt" kjørte akkurat litt fortere enn meg, men leverte samtidig varer på noen minutters liggetid slik at jeg tok den igjen.
Dermed ble jeg geleidet gjennom Øygarden, strilelandet nord for Bergen, ikke for seilbåter, lange trange sund, lagvis. Skjønner at disse folka har raske motorbåter. Tross alle broene så må du kjøre mange mil for å krysse det samme området med bil.


Og siden tørken var upåklagelig fikk omsider ullskjorta en omgang etter dagers nervøs svette utafor Listalandet. Utenom føttene er jeg stort sett like varm på overkroppen som Fritjof Nansen ombord i "Fram".

Ligger godt fortøid i den vestligste kommunen i Norge, Solund, i Hardbakke gjestehavn. For å få sirkulasjon i beina tok jeg en rask gåtur og her opplevde jeg alt på stell, skole, barnehage, veier, brannstasjon, bussgarasje osv. Ser helt nytt ut.  Men godt med et varmt forbad likevel

16.april kl. 06.00
En stille flott solfylt morgen, med dundrende hodepine og sår hals. Skulle nesten tro man hadde vært på rangel, men i god Fritjof Nansens ånd så fører ikke dette skipet heller alkohol , iflg Fritjof ga det best miljø (akkurat nå kan det ikke bli mer mistrøstig) , men de kunne røke så mye de ville, men heller i det er skylden i min sår hals. Derimot, diesel-lukt.

Når man sitter på kvelden ved PC så er det en viss varme/lukt-effekt i motoren etter 7 timers gange. Tror ikke Kari liker den lukta, men jeg synes den er OK. Men etterhvert merker jeg at denne er lukta av ny, ren diesel. Så er det av med lukene igjen, og der, lekkasje rundt mitt nye diesel-grovfilter, ikke mer en en kopp, men jobben må gjøres om igjen på den ene slangenDet er bare heeeeeeelt nydelig, Langsgående fjorder fra Sognefjorden og nordover. Veldig bra med digitale kart. Da vet vi jo hvor vi er for her er det et nett av øyer.Hurtigruta "Finnmarken" blir liten i forhold til "Norskehesten", 420 m.o.h.


Alle i Florø hadde bestemt seg for å nyte sol, men jeg måtte fikse det andre dieselrøret. Og etter diesellekasjen i går kveld ble jeg
forkjølet, så nå tåler jeg hverken sol eller vind. Må videre til Måløy. I Morgen er det styrke 2 fralandsvind rundt Stadt.Tåler ikke sol, ikke lukt, ikke vind, og ute er det storslåttI alle fall det jeg kan se gjennom takluka. Fjordene er lange, og autopilotkjerringa gjør jobben. Innsiden av Bremnesøya er som Tromøysundet, bare4 ganger så lang og 4 ganger så bred, og foreløpig ingen feite 40-åringer som bryter frem i 50 fot. Så jeg
koser meg i Karis sete med teppe, te og en liten dupp med klokka på 5 minutter. Her har snaut noen satt sine ben noen gang. Og så er det 450 meter dypt under meg. Kjipt å miste nøkkelen, lommeboka, mobilen - tvangstankene overstrømmer i slike dyp.


Noen har etterlyst bider av det fine, men kameraet mitt er nok ikke bra nok. Rart det der, lett å ta bilder av det negative, diesellekkasje osv, 

Her er det vannvittig høyt og taggete på toppen. Passerer Hornelen på Bremangerlandet

Skal overnatte i Måløy, men orket ikke ta bilder i kveld. Erter, kjøtt og flesk og deretter rett til sengs, og dere kan skifte til ny side.

Men i morgen starter en ny uke på det beryktede Stadt-havet


17.april 2005 - kl. 06.00

Takk for mange meil, tips og forslag til både web, båt og geografi.  Og så begynte jeg på det beryktede Stadt. Sola titter frem kl. 06

Det er meldt styrke to (Området minner om filmen "Styrke 10 fra Navarone". Fra-lands-vind, og det er havblikk på sørsida, og litt mer vind på nordsida, men dette må jo være det optimale været.
Platået er er like flatt som på Nordkapp.
Og tre timer senere beveger vi oss inn i mamma, Harriet, sitt rike, Sunnmøre. Hva gjør man så når man kommer umeldt inn på fjorden en søndag formiddag? Jo, legger til i havna på Remøy og spør et par karer som står der: Heter dere Remøy eller Sævik? Og svaret er jo enkelt, det finnes stort sett bare to etternavn og de har et av hver, og da er det fort konstatert at er fettere til min mamma.

Med barndomshjemmet på Remøy, naboøya til fuglefjellet på Runde. Her har jeg ikke vært på 19 år.
Tilfeldighetene ville det til at onkel Sverre og tante Randi var på hytta si oppunder fjellet, og der ble jeg tatt godt vare på med middag og tabletter mot stakkars meg som har stadig vondt i hodet etter diesellukt - og kanskje for mye sol de siste dagene. Jeg har ikke hode for sol. Litt sprøtt å gjemme seg bak vegger mens tante og onkel, som sunnmøringer, selvfølgelig nyter etthvert solstikk. Forøvrig også litt nedtur for den positive utviklingen av skjørbuk. Tante Randi disket opp med fersk salat, juice og melk så da kan jeg vel se langt etter skjørbuk de neste to dagene.

18.april kl. 07.00
Dagen startet uten særlig sterk sol, og det passet hodet veldig bra. Til min bass-ikke-øvemye-unnskyldning må sies at fingrene har vært så kalde at jeg ikke har orket å ta i den. Det var tid for å fylle en tom dieseltank, trodde jeg iflg.måleren, men det var stadig 100 liter på tanken, men her i Ålesund ble det full tank til kr 5,25 pr liter.

I dag har jeg hoppet over mange stoppesteder. Etterhvert har jeg skjønt at været bestemmer ventestedene.

Men samtidig har ikke fått meg til å røre gasspedalen til 13 knop Da er det bedre å bruke tida til web og spare på dieselen. Men det holder hardt i en fjord som er 3 mil lang, 240 m dyp og det skjer aaaaabsolutt ingenting.
Det ble så stille utover mot Bud, siste skanse før det beryktede "Hustadvika", at jeg kokte en kjele risgrøt, selv om det ikke var lørdag. Og selv om jeg ikke liker å bruke gass under drift.
Plutselig dukket en sel opp like ved båten, min første, og tross inspirasjon av Nansen, den skulle kun skytes ved fotoapparat. Men så kom hurtigruteskipet "Narvik" og dermed var det løpet kjørt.
Jeg holdt fortsatt utkikk, uten at grøten ble synlig kald, forøvrig god sånn pose, men Karis grøt er best. Det var ingen grunn til å stoppe på Bud, i morgen er det meldt styrke 10. Hustadvika er Nord-Møres svar på Søgneskjærgården. Kjempeflott for motorfolk/fiskere - i alle fall når det er så stille som nå.

Fra å kjøre i litt småpjuskete sjø brøt jeg gjennom et 50 m belte med sterk strøm, og plutselig var jeg på en helt stille "sjø" - Løyøyfjorden. Det var nå så mørkt at jeg bare navigerte på digikartet. Hurtigruten passerte, men jeg kunne se havflaten, og jeg fant en dobbe. Og dermed sovnet jeg som et lite barn.

19.april 2005 -langt på dag.
Det viste seg at jeg lå like ved et notverk for fiskeoppdrett
Fiskeren som eide dobba jeg fortøyde i kom en tur ut for å høre om jeg hadde fått tau i propellen. Men det hadde jeg jo ikke. Hadde bare sovet like utenfor en fabrikk jeg ikke kunne se da jeg kom i stummende mørke.
Det er her den berømte Atlanterhavsveien/bro-bildet er på sitt mest spektakulære, som er tatt fra et svært ugunstig fotopunkt. På skrytebildet til brosjyren er bildet tatt fra en tøff vri.
Så formiddagen gikk til klesvask. Kroppsvask i stekende sol, og plutselig en nytt menneske. Nu går veien til Kristiansund, og Frode Alnes sitt rike, en by jeg aldri har vært i

19.april 2005 kl. 18.00

I dag er jeg veldig glad jeg tok Hustadvika på fint vær i går kveld. I dag blåser det igjen, men før jeg merket vinden skal jeg fortelle om noe av det fineste området for oss motorbåtfolk. Da jeg startet opp på den stille Løvøyfjorden måtte jeg velge den lange, indre, breie fjorden rundt Averøya. Eller ytre lei, som så ut til å bli værhard, men ved nærmere studie av digiltakartet oppdaget jeg den indre delen av ytre leia og takket være digi-kartet kjørte jeg på kryss og tvers i flere timer. Ingen problem når du ser hvor du er - og hvor du skal, styrbord nå, babord etter 5 sekunder. Ofte ned på 2 meter dybde, smale løp med stor strøm og lave broer. Tror ikke jeg ville gått her på papirkart uten å ha en navigatør for marginene var små. Bl.a Håholmen skal besøkes på returen.

Det vitnet om endel gjenbygging av gamle hus og brygger i dette distriktet..

Men til slutt måtte jeg ut i åpent hav for en halv time, og da var det dette med SHIP SHAPE. Plutselig rauset NAFs veibok, Verdensatlas og KOLON.arkivet rett i dørken.
På toppen av det hele hadde jeg digikartet på så høy oppløsing at det jeg trodde var Kristiansund var ei vik i en drabantby et sted lenger nord. Så var det å justere kartet og ut på havet igjen. Nå skal det soves mens sola steiker og vi venter på hvem denne pave Benedikt er for en fyr.

Ja, to timer senere er det ikke så mye å formilde om Kristiansund, og så lenge snill mann på brygge sendte meg i helt feil retning for å finne Statoil - så nå har jeg gått i en og en halv time, og her jeg sitter tilbake i båten så ligger altså stasjonen like bak meg oppi lia.

Men "Sandøy 32" var det første mannen sa og pekte bestemt på båten min, og han hadde nok kost meg med mange damer på Tinnheia i følge vegbeskrivelsen han gav meg fra fiskebrygga i Kristiansand - når han hadde vært på fiske for mange år siden.

20.april 2005 kl. 08.00
En flott morgen i Kristiansund. Sola skinner på det flotte gjestebryggeanlegget,og "mann på brygge" erklærte at om 14 dager ville det være fullt her, og vanskelig å få plass.
NRK-Møre og Romsdal uttaler at det har aldri vært så fint vær så tidlig på mange år, så da har jeg altså flaks. Siden det er stillhetens dag får jeg vel ligge noen minutter til før jeg starter Yanmaren


Husene preges av mange streke farger, og gjestehavn var av ypperste kvalitet.Her fikser de alt av fiskebåter, ferjer, gamle redningskjøyter

Etter litt koselig skjærgård litt nord for Kristiansund kommer den uunngåelige Trondheimsleia, og det er er vel her Hurtigrutepassasjerene slenger seg nedpå litt.

Med min fart skal jeg kjøre kjøre nord-øst i 9 timer, uten å røre roret, så sant det ikke kommer ei hurtigrute i veien. Siden vi også er "innaskjærs", selv om sørlendinger ikke regner det slik når du knapt ser land på begge sider. Overdrivelse igjen. Men det er første gang på turen jeg ikke har vært fullt opptatt, og dermed kunne jeg begynne å se over de tingene jeg ikke har rukket. Fjorden er jo også så bred og dyp at jeg trenger ikke kart på timesvis, så derfor er PCen ledig. Fjordarmen klarer å hive opp endel bølger pga vinden så det blir heller ikke så lett hverken å lese eller skrive.
Noen timer senere passerer vi Tjeldbergodden med det omstridte, så vidt jeg husker, Statoils anlegg. Etter å ha lest annet bind av Nansen på 200 sider begynner jeg å bli litt utålmodig, fordi jeg trenger ikke styre men samtidig er det for urolig sjø til at jeg kan skrive. (Dere skulle sett hvor ekstra mange skrivefeil det egentlig lå i denne teksten før jeg kom til land.
Har akkurat "svingt av", dvs hovedleia nordover svinger av, jeg kjører foreløpig rett frem et par timer til før jeg svinger nedover Trondheimsfjorden. Det er over 5 timer igjen av rett-frem-+ en sving- turen.


20.april 2005 kl. 21.30
Nærmer meg milepel nr 2 -Buvika, svigerfar Jarles fiskerike. Det er så fett fiske nå at det er bare såvidt han har tid å sette bena på land, så jeg tror jeg finner meg ei ledig brygge i Børsa, så får vi se. Klokken nærmer seg 21.30 på en av de lengste dagene på denne turen. Ikke pga kjøretimer, for det er ikke så lenge, men RETT frem i timesvis hvor det ikke trengs en rormann. Passe urolig til at det er vanskelig å jobbe, og etterhvert som jeg har kjørt tre timer innover i landet så er det et annet klima, skyer, kaldt.
Håper svigers har fyr på ovnen.
Og så begynte det å regne også.......................... 

21.april 2005 - kl. 16.00 - Børsa (Trondheimsfjorden)
I følge informerte kilder er jeg over halvveis, og med denne litt "hurtigrute-avstikkeren" til Buvika/Børsa på ca 6 timers kjøretid så er jeg nå på vei utover Trondheimfjorden. Det regner og sjøen står rett i mot slik at det er vel ikke en dag man normalt ville gått på båttur. Men derimot en dag man heller hatt blitt igjen på kontoret.

Ellers har det vært klage på min dekning av Bergen by, og for å rette opp det snur jeg nå kameraet mot Trondheim i dette øyeblikk. Så dersom bergenserne og evt. trondheimerne fortsatt synes det var dårlig kan de glede seg til bildet fra Bodø.

21.april 2005 - kl. 20.00
 skrivende øyeblikk har jeg tørnet ut av Trondheimsfjorden, og krysser over til Ørlandet flyplass. Jeg jobber fortsatt med lue, ullundertøy og votter på kroppen, men har nå laget en PC-ull-vott.

Siden jeg bare skriver med to fingre har jeg kuttet av tuppen på begge pekefingrene - for bedre kroppskontakt. Nå ser jeg plutselig ferja mellom Brekstad og Meholmen, og da bør jeg finne det for godt å vike...........................

21.april 2005 - kl. 22.00
Vel fortøyd i Garten ved noe jeg først trodde var en gjestebrygge, deretter privat, deretter ødelagt, deretter forsøkt bygd opp igjen. Og i alt surret rundt det hele begynte det plutselig å pøsregne og blåse akkurat i det jeg skulle løpe frem på baugen for å kaste meg i land. Men der var ingenting å fortøye i. Så jeg fortøyde i ett eller annet som jeg kilte fast i noen splitter nye bryggebord.

Da regnet holdt opp en halvtime senere kom det også ruslende et par locals hvor hun beundret min - båt. Mens han beundret brygga, og halvveis beordret meg vekk. Og jeg lurte først på om det var fordi hun hadde beundret....
Men så var det altså slik at pensjonistene på stedet hadde bygget om bryggene - i dag, og de skulle fortsette - i morgen tidlig. Brygga var altså ferdig for noen timer siden, ja, de hadde jo ikke rukket å skru fast pullertene enda, registrerte mannen, men kona fortsatte å beundre...båten min.

Men i etterkant registrerte jeg noe annet interessant - en felles holdning i måten de snakket til meg. De var nemlig ikke synlig imponert over hvor jeg skulle. De var mer imponert over hvor jeg kom fra. Da må jeg ha kommet minst halvveis.

Vel, jeg har begynt på tredje uke. Det er 8 grader her inne, men jeg fryser ikke. Er kald på nesa, men inne i køya venter - ei kald dyne, men med varme pledd. I morgen tidlig er det meldt svak vind, gunstig retning, innaskjærs gange nesten til Rørvik, og jeg skal starte før pensjonistene - det skal holde hardt. Parafinovnen dunster som vanlig, og det er på tide å skru av. Hun som kikket på - båten, sa det var 220v på brygga, mens han som kikket på brygga sa det var minst 70 meter dit...............................

22. april 2005 - kl. 07.00
Så har det plutselig gått endel dager, føles som uker, "uten PC", Da jeg skulle starte opp maskinen på Ørlandet, i utløpet av Trondheimsfjorden så ville den bare ikke opp. Øystein, min data-backup definerte problemet til "dette fikser ikke du", selvom han ikke brukte de ordene.. Dagen etter sendte jeg den med expresspakke fra Rørvik. Dvs posten på Rørvik går kl.11.30, og kl. 11.45 fant jeg det forgodt å sende pakken. Tirsdag 26. hadde Øystein plukket fra hverandre utstyret og funnet ut at filer var knyttet sammen på kryss og tvers.

Da maskinen ikke ville starte fikk jeg straks 3 problem; epost - kan man være foruten, web-side - et stort savn, men ikke livsviktig, sjøkart - livsviktig for videre navigering. Av en eller annen grunn hadde jeg tatt med min gamle PC som jeg ikke hadde fått til å"snakke" med kart-Cden, men nå viste den seg svært så velvillig, men å snakke med GPS ville den ikke. Men bevares, Nansen fant hjem fra Nordpolen med feil klokke og en skjev sekstant.
Men man blir veldig sårbar med dataproblem og ikke et eneste papirkart uten Norgesatlaset i målestokk 1:250.000. Sa da kunne jeg begynne å kikke av ruta på denne turne


F.eks dette fyret.  "Ut unger, mor skal vaske trappa". Ikke mye vits å kjøpe sykler til mormor og de åtte ungene her.

22.april kl 07.00
Været er perfekt, men Pcen vil ikke starte. Finne frem den gamle, som redder situasjonen ved at den leser kartene direkte fra CD. Passerer Åfjord, Roan, Osen. Kysten er hverken spesielt spektakulær eller kjedelig, men jeg har sett slikt før. Her bor det mangel fiskere, leia er fin og jeg kan ikke klage på noen ting. Uten PC - mye lesing.

22.april kl. 16.00
Jeg nærmer meg Folda, havstykket som bl.a er kjent for forliset til hurtigrute St.Svithun i 1962. Nå er det havblikk og sola skinner. Ekkoloddet viser 350 m, og på de dybder pleier ekkoloddet å miste kontroll. Jeg er opptatt med Nansen, og kaster tidvis et blikk på instrumentpanelet. Plutselig viser loddet 8 meter og jeg kaster blikket ut av ruta for å sjekke om jeg er kommet for nær land eller et skjær. I samme øyeblikk duver en hval nedover skutesida. Jeg ser bare siste halvparten, men størrelsen må være litt større enn båten. Men den blåser ikke, og i kavet etter fotoapparat mister jeg den av synet. Shit, jeg holdt nesten på å kjøre på den.
Folda er lang i 8 knop, og etter 4 timer er jeg over og nærmer meg Rørvik. Dette området ligner til forveksling Lofoten på kartet - fordi det bygger litt ut av Norges kyst. Jeg kobler meg til strøm og koker fiskemiddag (Svigerfar, Jarles, fiskebeholdning). Så oppdager jeg at gjestebrygga er reservert, og før jeg får plassert siste sjokoladepuddingbit der den hører hjemme må jeg forhale til en annen utstikker, uten strøm.

23.april kl. 10.00
På rundtur i Rørvik, på kystutstilling i et flott, nytt kystkultursenter, der jeg deler vafler med fire gamle fruer som også lurer på hva "passert middagshøyden" betyr. Og selv om disse damene hører til aftensolen så har utsråler de et voldsomt humør, noe som etterhvert smitter over på stakkars meg med defekt PC. Ja, de vet knapt hva det jeg er deprimert for engang
.
Etter utstilling går jeg til det skritt å sende fra meg PC til Øystein, min mester å få livet til å skinne igjen.Deretter går jeg etter bilstrømmen. Utenom min fire venninner på kystkultursenteret er Rørvik tom, men det viser seg at idrettslaget arrangarer kystdag, og idrettshallen er full av sånne salgsgreier. Jeg ender opp med 20 minutter i en masasjestol til 44.000,- + moms og deretter kjøper jeg såler med vann til kr 399,- Dem har jeg ikke tatt ut ennå. De masserer, holder varmt, og så får jeg dobbel "sjøgang-effekt". Til og med på Kiwi føler jeg det er litt sjø nå.

23. april kl. 16.00 forlater jeg kystkulturen i Rørvik med en stående avtale med Telenor mobil som på messen garanterte meg et "3G" - kort til maskinen, og det skal ligge klart i Bodø. Da kan jeg oppdatere weben på mobil i bredbandshastighet. Turen til Brønnøysund er meget behagelig, innaskjærs, og jeg rekker et bildet av Torghatten før sola går kl. 21.00

24.april 2005 kl. 13.00
En lang morgen skyldes at jeg har god tid nå. Skal møte KOLONs turnegruppe i Sandnessjøen, og dessuten møter jeg en gammel seiler (dvs, pensjonert Brønnøysund-register-fyr) som selv har seilt sin Colin Archer-kopi fra Oslo for noen få år siden. Så løses vi noen verdensproblem sammen med to hyggelige gutter som var kommet inn fra olje-jobb med helikopter. Siden det var litt ventetid på videre fly til Stavanger så ble de nysgjerrig på båten de hadde sett fra luften. Hele skjærgården utenfor er full av skjær, øyer og langstrakte holmer. De som har småbåt her må kjøre i flere timer for å komme ut i åpent hav. Noen har aldri vært der.
Først passerer jeg Vega, som fremstår både som et høyt fjell, men som mot nord legger seg skikkelig langgrundt. Det var dette skue guttene hadde sett fra helikopteret. Jeg nærmer meg Petter Dass sitt rike, Alstahaug.

24 april 2005 Kl. 16.00
legger jeg til på Tjøtta, hjemplassen til sjefen min, han Martin. I gjestehavna er det et nydelig vær, og på forespørsel om guttungen som har på seg flytevest kjenner Martin. "Joda, de har jo spilt endel forball sammen". Så kommer faren hans farende i full speedbåtfart. Båten er full av unger, grillkull og før jeg har funnet ut hvorpå banen Martin spilte, så var familien avgårde på holmetur.Her stod jeg og snakket fotball - av alt på jord.
Det er mange meter dypt her. Likevel ser du alt klart.

24. april 2005 Kl. 18.00
gjør jeg en bommert. Jeg forlater Tjøtta for å ta meg frem til mitt møtepunkt med KOLON. Jeg forlater fin havn og 220 volt. Jeg har heller ikke fått med meg at Alstahaug vg. Skole ligger - på Alstahaug. Jeg trodde allerede at Clemet hadde lagt ned alle små videregående skoler og puttet dem inn i de såkalte byene som oppstår over alt. Men nei, først etter en kald natt i Sandnessjøen får jeg beskjed, og så er det å returnere til Alstahaug.
Fem av de syv søstrene - som jeg allerede har passert tre ganger
På Alstahaug kunne jeg først ikke finne brygge, dvs jeg fant ei bilfergekai, men heller ikke den var ferdig bygd.

Tirsdag 26. april 2005 kl. 11.30
Da KOLON var på nordligste punkt, Gamvik, så passerte jeg Lindesnes. Nå møtes vi så midt i Norge det går an, Alstahaug. Når de avslutter sin turne den 12. mai i Flekkefjord så er jeg i Tromsø, midt nordligste. 

Tirsdag 26. april kl. 14.00
var utstyret pakket og vi byttet landsdel. KOLON kjørte til Levanger for å rigge inn i kinoen i kveld, og jeg driver nordover til Onøy for å besøke fetter Tormod med familie. - Og Kari og jeg hadde vært sammen i 23 år.


Tirsdag 26. april 2005 kl. 19.30.
Ankomst Onøy nye småbåthavn med norske flagg fra Johannes og Ingeborg.

Fetter Tormod er prest i et øysamfunn hvor hurtigbåt er fremkomstmiddel. Stolte foreldre, Ingunn og Tormod hadde fått anvist båtplass, men det viste seg at sementen ikke var tørr på landfestet så jeg måtte flytte over til båtforeningshuset.
Snakk om fersk brygge. Og igjen er det altså utlendingene som har oppdaget kvalitetene med landet vårt. Tormod jobber sammen med engelsk organist og tysk prestekollega. Et flott øysamfunn med alle kvaliteter. Når du reiser på ferie låser du døra, og setter nøkkelen i - på yttersida - slik at folk skal se at du er bortreist.

Onsdag 27. april kl. 08.30
Etter hyggelig frokost og dusj skulle familien i barnehage, skole, jobb og jeg satte kursen mot Hestmona og Polarsirkelen.
Dvs jeg hadde først glemt polarsirkelen, den står ikke i sjøkartet. Men her fikk jeg fylt tre grunnleggende behov.

Mens jeg tømte septiktanken ringte båtseptikekspert over alle, Øystein, og fortalte at Pcen var fikset og sendt, og i samme øyeblikk oppdaget jeg passeringen av moralsirkelen. Været er fortsatt like, uforskammet fint. Det er sjeldent det er så stille på sørlandet en sommerdag


Onsdag 27. april kl. 20.00
Ankomst Inndyr i Gildeskål kl. 17.00. Her slutter foreløpig spor etter pappa, Bjørn. Den 9.april 1940 lå han sammen med med broen, Alf, da krigen brøt ut i Norge. Den ellers så utfylte almanakk blir plutselig blank i 3 måneder.
Jeg legger til ved stedets Joker-butikk og spør dama bak disken om hvor de skikkelige gamle menneskene bor? De som har bodd her hele sitt liv. Tja, hun hadde både brød og melk, men selv en Joker-butikk kan ikke svare på alt.Jeg rusler en tur i vakre Inndyr, og inne i en garasje står en 1985-modell, amerikaner. En yngre herre holder på å skifte til sommerdekk, men på en krakk sitter Ingvar, 87 somre ung. Han har vært sjåfør i området siden han gikk i land fra fiske i 1937. Men han er innflytter. Flyttet hit fra nabobygda i 1969 da veien kom hit. Bilen har King Kong Olav hatt i sin stall. Kong Olav likte amerikanske biler med automat og 8 sylindre må vite.
Men min far og "Excelsior" vet han ikke noe. Hans egen far ble drept på Bodø havn i juni 1940 da et tankanlegg eksploderte. Ingvar er eldste medlem i US-Car-club. Han er forøvrig eldst på stedet også, foruten de gamle damene da, men de husker jo ikke noe om båter og sånn. Ingvar tar seg en prøvetur på sommerdekk, jeg går en 6 km gåtur til Gildeskål kirker, fra 1881 og 1130.

"Du kommer for sent", var Ingars siste replikk. Kanskje det.

Torsdag 28. april kl. 10.00
Øystein har fikset Pcen og sendt med ekspress. Hege, Toro, Kari og Lars har bidratt med å hente frem aktuelle CDer for gjennoppretting, og her står jeg med en "flunkende" ny PC.Jeg husker ikke så mye av turen frem til Bodø, passerte Saltstraumens ytre del men her jobbet jeg bare med web.

Jeg tok av meg de lange ull-underbuksene. Og da er jeg ferdig med tredje uke på sjøen.

28.april kl. 15.00
Jeg forlater Bodø havn. Jeg har begynt på min fjerde uke.Sola skinner, jeg har fått nytt mobilt-telenor-kontor. Hurtigruta starter samtidig. Jeg tar en snarvei, men en time senere forsvinner "Nordlys" over til Stamsund. Jeg fortsetter oppover mot Kjerringvik, dvs det autopilotkjerringa som drar meg dit. Jeg er kun opptatt av PCen.

Langt ute på havet oppdaterer jeg web-sida mi.............. Men ennå har jeg ikke helt fått reinstallert billed-programmet, så derfor mye tekst. Jeg jobber meg oppover mot Engleøya i Steigen, siste utpost før Vestfjorden. Her bor Inger som jeg har truffet i forbindelse med norsk teaterliv. Jeg vet at hun bor i et hus med utsikt mot Lofotveggen. Har sendt en SMS om at jeg er på vei. Snirkler meg på kryss og tvers over 2 meter med lys sand. Men når jeg kommer nærme land viser det seg at det finnes ikke ei brygge, bare det langgrunne miljøet som variarer med 2 meter fra flo til fjære.
Før jeg vet ordet av det er jeg plutselig ute på Vestfjorden, det mørkner, bølgene er der og Inger har ikke svart på SMSen.Men etter en halvtime ringer det plutselig. Inger har vært ute dagen og malt vinduer. Bølgene er såpass ekle at jeg snur øyeblikkelig. Inger vet om ei havn i motsatt retning. Det tar meg nesten en time å komme dit. Men så venter varm te og koselig prat i et lite hus, på ei strand som vender mot Lofotveggen. Lyset varierer i ett sett, sjøen er lysegul, himmelen er orange.

29.april kl. 12.00

Etter lang hyggelig frokost hos Inger med innlagt guidet tur over Engeløya bar det atter ned i havna. Også her holdt de på å bygge nytt bryggeanlegg med herhørende klubbhus for båtlaget. Og selvfølgelig tyske fiske-turister.Jeg var klar for siste "utfordring" - Vestfjorden. Uansett hvor langt opp du holder deg langs land, til slutt må du sette over. Hurtigruta tar ut fra Bodø mot Stamsund, bilferja går fra Skutvik til Svolvær endel lengre inne i fjorden. Jeg valgte en mellomting, fra Steigen til Skrova v/ Svolvær. Dieselmåleren på Skarv viser null når det egentlig er 100 liter igjen, det er aldri noen god følelse å se på måleren. Men finmåling denne gang viste at jeg hadde 80 liter. Inger kjørte meg derfor en tur på innlandsstasjonen for å kjøpe 10 ekstra liter - sånn bare for følelsen sin skyld. Dessuten er det ikke gøy med slakke tanker når bølgene står høyt -og det gjorde de til en viss grad.
Jeg forsøkte å ta bilder av bølger, men enten ville ikke kameraet, eller så mistet jeg balansen, så derfor bare bilder av noen vanlige bølger.

Vestfjorden er Vestfjorden, aggresive bølger som velter alt som ikke er Ship Shape. Men etter tre timer var jeg over på andre siden, eller som en tur til Lillesand som vi regner hjemme. Men her ser det hele tida ut som du er fremme fordi fjellene rager så høyt.

29.april kl. 17.00

Svolvær er et virkelig senter - men jeg har vært her før. Hadde lyst å rekke Trollfjorden før "de stenger" - eller før sola går ned.
Jeg hadde nok skrudd forventningene til Trollfjorden vell høyt. Men du får større høyde-feeling i Farsund-fjorden.... Men det må være helt enormt å være med Hurtigruta inn i fjorden. Båtene kan bare snu helt innerst - ved hjelp av alle propeller i alle kanter snur den på en fem-øring og går ut igjen, og da føler du at du kan ta på sidene. Men Trollfjorden har en interessant historie fra 1890, da ulike fiskeinteresser fra de store rike selskapene til enkeltfiskerne tørnet sammen i Slaget i Trollfjorden. Dette slaget ble malt, mer eller mindre, der og da. More is coming............
På vei ut.

Siden det plutselig er fredag fant jeg det for godt å låne kaiplass m/flytebrygge på en fritidseiendom like utenfor Trollfjordåpningen - siden det snart er "Nytt på Nytt". Nå er det bare Sjarmøretappen frem til Tromsø, og i natt tar Magnus Østlie sydgående hurtigruta fra Tromsø for å gå meg i møte. Bernt Sønvisen skulle gjerne også vært med - men han skal holde 1.mai-talen i Salangen.

Ja, jeg har stor nok båt.Jeg har ennå ikke sittet helt bak, heller ikke helt foran, untagen forrige gang jeg så "Nytt på Nytt". Jeg har ikke rørt dreggen, ei heller oppholdt meg fremme på dekk untagen når jeg spyler vekk saltet.

30.april 2005 kl. 06.30

Avgang fra Trollfjorden. Det er mye lysere her. Sola skinner og været er pent. Jeg setter oppover Raftsundet. Heller ikke dette er spesielt imponerende i småbåt, men på Hurtigruta må det føles som om man sprenger seg igjennom. Derimot kommer en lastebåt fra Tollpost Globe på sørgående, og siden strøm er sterk (medstrøm for ham er ikke enkelt å manøvrere i) kjører han full guffe, har ikke anledning å snu seg i styrhuset å vinke engang.Har følelsen av at han suger med seg halve sundet, og bølgene slår fra alle kanter i minst 10 minutter etter at han er forsvunnet. Så passerer jeg Sortland. Snøen ligger hvitere i Lofoten og Vesterålen. 

30.april 2005 kl. 11.00
Ankommer Risøyhamn, siste utpost i Nordland fylke. Sydgående hurtigrute har akkurat sloppet av Magnus på et sted "heller ikke her at nokon kunne bu", men ved stedet butikk står Magnus og gliser med nyinnkjøpt brød og alle turist-effekter de kunne finne på butikken.Så ble det lunsj i båten på Grytøya. Jeg måtte finne frem 2 kopper fra skapet.

30.april kl. 17.00
Siden min medfølelse for fiskerne i Trollfjorden fortsatt står ved lag ønsket MoNo å vise sin solidariet ved evt. å dra opp en piggvar til kveldsmaten. Jeg tror forøvrig det blir med potene. Nå har jeg i alle fall kjøpt gass slik at det blir varme poteter.

30.april kl. 17.45

Men, se der. Magnus har napp. Så måtte vi rigge til fileteringsbedriften, "2 kg torsk på stampen" Det blir fisk i kveld, både på oss og våre måkevenner


1.mai 2005 kl. 06.00
Selv om vi fant en hyggelig lite sted med en slipp så var moloen her i korteste laget. Vi hadde fortøyd til en bøye på et gudsforlatt sted på sydspissen av Senja. Om natta blåste det rett inn i havna, og vi våknet av følelsen av å allerede være ute på storhavet. Så vi forflyttet oss til Brøstadbotn. Her fant vi ingen volleyballspillere, men nok en forholdvis nyutbygd flytebrygge med både fastboende og gjester. En lokal herre hamret innstendig på kalesjeduken etter at vi hadde spist frokost -og sovnet.
Vi kom oss opp faderlig fort. Han kunne jo tro... men han var mest opptatt av å skryte av mange gjestende båter fra Finnfjordbotn. Her likte de seg og pleide å grille. Så kom ikke å si at båtsesongen er kortere nordpå.

1.mai 2005 kl. 12.00
Det er 5 timer til Bernt Sønvisen  skal holde 1.mai-tale i Salangen. Vi har heist flagget. Nærmer oss Finnfjordbotn. Flere seilbåter er ute på fjorden. Andre ligger fortøyd i buktene side om side. Akkurat som hjemme - i juli. Her er det et eldorado for seilbåter og motorbåter når midnattsola står - der.

1.mai 2005 kl. 14.00
Så nærmer vi oss endepunktet, Tromsø. Kvaløya dukker opp i front, og vi venter åvære på Tromsø havn ca kl. 18.00, (og da er Bernt forhåpentligvis ferdig med 1.mai-talen sin i Salangen). En forløpig opptelling viser at det har gått med diesel tilsvarende en fullprisbillett fly Kristiansand-Tromsø. Båten har oppført seg eksemplarisk, og motoren har gått jevnt og trutt unntatt disse problemene med diesellekkasje og dritt i dieslen på starten. Jeg har forsøkt å vaske båten hver gang det er tilgjengelig vann for det blir mye salt.

1.mai kl. 17.30
Vi ankommer Tromsø, og plutselig skal MoNo ta en masse bilder. Men sola skinner, og etter et litt hardt stykke med mye vind og overvvann var det godt å komme til Tromsøbroa


Hurtigruta "Finnmarken" lå klar og ventet Hvor er gjestebrygga?

1.mai kl. 23.50
Mine mistanker til at MoNo plutselig skulle guide meg rundt på Tromsø havn slo til. På brygga stod 11 store og små personer med flagg. Jeg fikk plutselig litt problem med å finne bryggeplass, men plutselig var vi midt i mottakelsesfest:Og i kaoset fikk jeg ikke tatt bilde av alle, f.eks Kristine som hadde bakt kake:

2.mai
Dagen gikk med til å oppdatere båten, sjekke motoren og besøke folk i Tromsø. 

3.mai
Besøk her og der. Begynner å bli klar for retur.

4.mai kl. 08.00

Klar for retur. Motoren har stått stille i 3 dager. Skal først proviantere, fylle diesel, sjekke motoren, rydde tilbake til "drift" . Det er nesten som Nansen som forhandler "Fram" fra vinterkvarter til drift. Det er meldt mye vind, men jeg er jo tross alt innaskjærs. Sola skinner.


4.mai kl. 13.00
Og til slutt adjø til mine tyske naboer som rigger seg klar for Nordkapp.Det regner ikke, men litt sterk vind fra Ballsfjorden og Malangen piska opp vannet, og jeg hadde konstant overvann over hele båten i 2 timer. Da var det om å gjøre å redde PCer fra litt lekkasje-vann som kommer inn fra takluka. Når jeg skal koke poteter nå så bare trekker jeg fingrene over dekket. Denne døra er treig å få igjen, men da jeg skulle lukke den parallelt med litt store bølger utfor Malanger gikk den veldig lett igjen. Og så fikk jeg den ikke opp - før neste store bølge.

4.mai kl. 20.00
Passerte Brøstadbotn, orket ikke at han samme gubben skulle hamre i duken, som han gjorde for noen dager siden for å fortelle meg alt om Brøstadbotn, så fortsatte ferden nedover Dyrøysundet. Egentlig burde jeg ha gått innom Salangen for å se om 1.mai-talen til Bernt hadde satt spor,men det blir litt seint; men jeg skal rope innover fjorden "Kamerater, kjære røde fare...." 

.4.mai kl. 23.00
Det går rykter om 18 grader hjemme på terassen dette øyeblikk.
Jeg velger derfor å vise et bilde kl. 21.00 fra Indre Troms. Det har regnet litt, og det er vel første gang på lenge. Derimot blåser det kraftig og det ser ut til at det snør litt på toppene. Jeg har lagt meg til på Ibestad. Skal ta et bilde i morgen av en fiskebåt-kirkegårds-opphugning. Men, som vanlig, flytebryggene til småbåtene er splitter ny. I morgen tidlig kjører jeg nedover Tjeldsundet inn i Nordland fylke.

Siden det ikke var typisk "legge seg til for å fiske - vær" med kuling fra sida så valgte jeg for første gang å prøve ut stormkrokene på byssa og varmet opp en gammel god-rett "erter,kjøtt og flesk" - bare for å dyrke denne "Nansen/Amundsen"-saken litt til. Det er det nærmeste jeg kommer "pemmikan" som jeg tror er en hermetisk blanding av kjøtt og fett.

Skal spises rett fra gryta med felt-kniven mens båten er under drift. Og, for sikkerhets skyld, etter flere dager med full oppdekning i Tromsø, så lider jeg ingen nød.

5.mai 2005 kl. 11.00 - Jeg starter på min 5. uke på sjøen
Skyene henger fast i fjelltoppene, men havet er blikkstille og de lokale båtfolkene er på sjøen.

5.mai kl. 14.00
Farvel Troms. Passerer Tjeldsundet, Evenskjer og Fjelldal på vei inn i Nordland fylke. Fjell på alle kanter, bebyggelse langs alle strender. Rolige værforhold. Ikke spesielt spektakulært, men sikkkert veldig flott sted å bo.Det er konfirmasjon - eller brylupp på Sandtorg hotell.

5.mai kl. 16.00

Jeg nærmer meg Lødingen. Tåka ligger tett ute i Vestfjorden. 
Lødingen har en flott havnMen det regner, så da frister det mer med kylling enn tur i fyrlykta

5.mai kl. 18.00
Vestfjorden ligger helt blank med en antydning av dønninger. Bilferja mellom Lødingen og Bognes minner meg på at Vestfjorden og fortsettelsen inn i Ofotfjorden deler Norge ved Narvik. Du MÅ ta en bilferje for å komme nord. Avstanden inn til svenskegrensen er under ei mil. Det blir å ta farvel med den nordligste delen av landet. Malmtrafikken fra Kiruna via Narvik med tog og over på båt sier noe om viktigheten og grunnen til krigshandlinger i området. Dette blir ei god arbeidsøkt ved PCen. Har endel forefallende arbeid etter kosedager i Tromsø.

5.mai kl. 21.00

Begynner å nærme meg Hamarøy, Knut Hamsuns rike.

6.mai kl. 08.00
Avgang Skutvik.
Evig liv. Etter noen korte hektiske år i tunnellanlegg på bulldozer ender de enorme bildekkene som i et evig liv som fendere langs fergekaiene.Skutvik er en hektisk fergekai, og når varden viser til venstre - så kjører jeg tett til venstre, for her i nord er alltid så godt merket. Men i går kveld synes jeg et øyeblikk det var lite dybde på ekkoloddet. I dag morges var det fjære sjø, og da kan dere se hva som dukket opp til venstre.Farvel Skutvik. Skydekke rundt fjelltoppene, men flatt hav og flott sikt.I Bogen hentet jeg Inger som skulle haike til Bodø. Vi var enig om at det var Hegre og ikke Skarv.Men Inger er lokalkjent på strekningen, og ramset opp navnene på fjellkjedene etterhvert som de dukket opp.F.eks "Napoleon. Fjellet bak Inger - snudd 90 grader. Han hadde visst ingen hake.Både måker og ørner slåss om fiskesloet.Og denne gangen var det Hurtigruta "Trollfjord" som passerte i det vi nærmet oss Bodø.

6.mai kl. 18.00Men, Bodø var ikke interessant i denne omgang. En svært opplevelsesrik kveld for meg skal fortkortes til en offisiell utgave. Den observante leser har tidligere lest at jeg tidvis går i min fars fortspor og leter opp steder har var som kystseiler på Norskekysten. På nordgående var jeg innom Inndyr i Gildeskål uten å få napp. Det eneste tipset var å besøke øyriket i Gildeskål, og da Inger, som haiker med til Bodø snappet opp dette satte vi kursen mot Nordarnøy hvor Tove og Oddvar har sitt sommerhus. Som gamle venner av Inger satt vi snart ved middagsbordet og etterpå ble jeg kjørt til stedets historiker, Johannes (78), et unikum av et aktivt menneske. 
Han holder på å visualisere den gamle havnen på øya - ute i haven. Hus, brygger og båter akkurat som i Legoland. Det gjenstår å få bassenget tett før han skal fylle vann.I mens holder Johannes på å male bilder. Jeg klarte bare å ta bilder av et bittelite utvalg
Utover å bygge ut huset og skrive to bøker......
Men visste han noe om min far og 9.april 1940? Ikke umiddelbart, men så begynte vi å sammenholde opplysninger i almanakker og ren logistikk, og ved hans hjelp var vi deretter på vei til John og Paula som bodde et lite stykke unna. Jo, de hadde en gammel fetter som bodde på Tingvoll. Og det var ikke den Tingvoll i Møre og Romsdal som jeg har tolket. En rask telefon til fetter Dagfinn bekreftet jo at han husket godt som 12-åring at "Excelsior" lå fortøyd nedenfor huset. Båten hadde forlatt Bodø 9.april med flyktninger som ble evakuert til øyene i Gildeskål. Deretter gikk "Excelsior" i dekning på Tingvoll. Blink. I morgen skal vi innom Tingvoll for å ta bilder. Det skal ikke være lett å legge til fordi det er ingen brygge, og jeg har ikke tenkt å blåse opp redningsflåten for å komme inn.
Etterpå var det tid for en debrief hos Tove, Sonja og Oddvar. Takk til alle som har deltatt i kveldens etterretningsaksjon.

7.mai kl. 10.00
Først avskjed med Tove & Oddvar for hyggelig møte med Nordarnøy. Flytebrygga i bakgrunnen har de akkurat bygget. Uten disse kontaktene kunne jeg ikke gjøre neste trekk i dag.Jeg hadde bestemt meg for ikke å oppsøke samme havn to ganger på denne turen, men Inndyr lå i leia og greit sted å likevel stikke innom for å handle mat. Øyeblikkelig dro jeg kjensel på en Kristiansandsbåt "Waare":
Anne og Hans er på jordomseiling langs Norskekysten, og det er ikke første gang de besøker nordlige trakter. Startet våren 2004 og hjemme igjen høsten 2005.Men før det hadde gått 5 minutter hadde vi funnet en haug med koblinger og tilfeldigheter, hør her:
- Anne og Hans hadde heller ikke gått så langt denne dagen og gikk tilfeldig innom Inndyr for å handle.
- Båten heter "Waare" fordi de elsker Waare, naboøya til Svinør, min fars hjemsted, fineste sted på Sørlandet.
- De er venner av familien Kari&Arvid som jeg har slitt meg gjennom 50 cm bløtsnø over Hardangervidda en påskedag med dårlig vær.
- Deres båt het "Svinør" fordi de elsket Svinør, men også fordi familen Emil Otto eier nabohuset til min fars barndomshjem.
- Hans var tidligere tidligere kollega med min nye nabo Kenneth som bor 2,40 meter under oss.
- Anne er oppvokst i Fosnavåg, min mors naboøy.
- Som jentunge rodde hun til Skåtholmen og rappet tørrfisk fra min bestefar.
- Hun jobbet som telegrambud for min mors kjære kusine på Telegrafen og foreldrene var omgangsvenner med min onkel.
- Som gammel ansatt i Hennig Olsen forærte Hans oss den nye isen som var blitt produsert etter at han gikk over i pensjonistenes rekker.
Etter proviantering og hyggelig kaffebesøk dro vi i hver vår retning.

7.mai kl. 16.00
Etter en liten bomvei hvor jeg påstod hardnakket at Tingvoll lå på innersiden endte vi opp på Ingers forslag på yttersiden, og jeg ringte etter gårdsdagens tips til Dagfinn.
9.april 1940 lå min far i Bodø med fraktebåten "Excelsior". Den 13. april gikk flyalarmen og de tok med seg Bodøværinger som ble evakuert ut til øyene. Deretter kjørte de skuta inn på ei strand på Tingvoll og lå der til 1. juli inntil situasjonen i Norge var blitt stabil, og etter bombingen av Bodø 27. mai.Her har denne kikkerten vært for 65 år sidenDagfinn kunne som 12 -åring se tre karer som holdt på nede i båten. Akkurat her hvor jeg peker. Men hva gjorde de? De eneste tre månder i min fars almanakk er fullstendig tomme. Har de bare ligget i solsteken og ventet? Det kunne ikke Dagfinn fortelle mer om. De gjorde antageligvis ingenting.

7.mai kl. 17.00

Etter en rask middag, drivende utafor Loran-C -anlegget som er spent opp mellom to vannvittig høye fjell gikk ferden sydover til Halsa.
Her ventet Ailen med bil, og deretter bar det til Engabreen som er nederste del av Svartisen

7.mai kl. 22.00
Deretter var det farvel til damene for full bedekning, og så bar det utover havet - kontortid
Og ute skinte siste rest av sola, mens jeg klarte det kunststykket å koble den gamle GPSen mot den gamle PCen, igjen, så nå plotter jeg rett i det elektroniske kartet, og det er jo en ekstra sikkerhetsfaktor, dersom man blir for opptatt av web......

8.mai kl. 03.00

Ankomst Træna. Regn. Lyst. Litt snufsete og småforkjølet igjen. Fisketuristene sover og gleder seg veldig til morgen

8.mai kl. 10.00Flere av rorbubeboerne visste tydelige tegn gjennom antrekket slips og hvit skjorte at de ikke skulle fiske. Derimot var bygda klar for konfirmasjon. Jeg snek meg først ned i havna for å ta bilde av polarsirkelen, kirka og fjellet bak. Deretter inn på siste benk i den fulle kirka.Så var det offisiell fotografering av presten sammen med de fem konfirmantene.
Og etter at fetter prest Tormod hadde gjort sine plikter i et stemningsfullt kirkerom kunne jeg vise meg frem og ta bilde av presten i full mundur. Saken var den at Tormod sendte meg en sms om at han var bortreist til Træna denne søndagen - dersom jeg var på retur. DET var en anledning for meg til å besøke vakre Træna og se fetter i aksjon. (Og her var det dessverre slutt på fotobatteriene og umulig å stille skrapt, synd) Og en liten kurisotet. Organisten er fra tjukkeste London,og har bodd i kommunen i 10 år, og trives.

8.mai kl. 14.00

Mens han suser hjem på en time i skyssbåt så bruker vel jeg 3-4 timer innover til Helgeland og den største skjærgården i Norge. Og 8.mai er dagen jeg bruker til å begynne på "Kjakan- 24 kapitler fra krigen i Norge".

8.mai kl. 19.00
Jeg kom ikke lenger enn til Lovund. Hadde bare tenkt meg innom for å så en vakker bebyggelse, men så så jeg ei gjestebrygge - med strøm. Og før jeg visste ordet av det lå jeg under teppet - med ovnen på fullt -mens sola begynte å steike på kalesjen - og sov - men snufsepapir. Nå har den fordømte forkjølelsen - evt en ny - begynt igjen. Er det virkelig sånn at jeg ikke tåler sol. De, som evt kan se meg fra vinduet, lurer nok påhva slags blasert fyr det er som ikke vegrer bebyggelsen her et blikk, men legger seg til å sove og kikke inn i en PC. Men, men, det er mitt valg. 

9.mai kl. 10.00
Lovund var akkurat så vakkert som jeg synes jeg hadde sett gjennom dobbelt-kalesjevindu i går kveld, om enn noe klarere uten dobbelt salte plastvindu. Byggevirksomhet, turisme, rorbuer, en fuglekoloni av Lundefugler (fetter Sveinung orienterer)
Enkelte har spurt meg via dette fantasiske tekstmeldingsystemet om hvordan det er å å fortøye alene, og som dere ser så tar jeg bare et tau og drar til....Legg forøvrig merke til kjølevannetsuttaket. Nei, jeg gjør følgende, som fungerer i 9 av 10 tilfeller. Det ligger ei fangeline fast fra baugen og bakover på babord side. Foran ved rekkverket kiler jeg fast ei blåse som jeg raskt hiver raskt ned i rett høyde - for flytebrygger. Når jeg nærmer meg - flytebrygga - henger jeg ut en fender bak og tauet bak henger også alltid der. Siden min båt reagerer best på babord side, går jeg opp langs brygga, gir gass bakover og stiger i land, med begge tau i handa og vips ligger båten fortøyd på 10 sekunder. Unntakene er altså når jeg blir lurt av strømmer jeg ikke visste om. Men det blir som i gamle dager før Hurtigruta fikk propeller i alle hjørner. Da kunne de gjerne forsøke å legge til kai både 3 og 5 ganger før de klarte det.
Fiskeskippere vil selvfølgelig le litt av min forsiktighet, men jeg kjører rundt i et velpolert møbel.
Det blir appelsin med masse C-vitamin til lunsj.Gunnar Sønsterby, alias nr 24, må forlate landet, 2.april 1943. Været er alledes nydelig.
Og Helgelandskysten er som et speil. Jeg kjører nå 3 mil lenger ute i havet enn på oppturen, mellom skjær og holmer, Gåsvær, Åsvær, Måsvær og godvær - hele dagen.

9.mai kl. 15.00
Vi sørlendinger trenger ikke dra hit. Vi har slik skjærgård, men untak at vår er mikroskopisk i størrelse. Men det stille vannet jeg beveger meg over i dag er sjelden hjemme. I løpet av 10 timers gangfart kommer jeg ikke til å oppleve noe som får den runde pennen til å bevege seg på bordet. Jeg beveger meg i en linje ca 2 mil fra fastlandet, og enda er det øyer utover mot åpent hav i 2 mil. Men samtidig hadde jeg ikke turt å bevege meg her alene, uten digitalkart. Det er veldig langrunt, fullt av skjær og øyer samtidig som føles langt til nærmeste holme. Begynner å nærme meg Vega.På kartet ser store deler av Nordland ut som åpent hav, med noen øyer. I dag tenkte jeg også det, men dette havet er fullt av sånne langstrakte øyer, men enda flere skjær du ikke ser, så loggen min i dag viser slalomkjøring på "åpent hav". Hadde vi senket vannstanden med 20 meter ville Nordland ha blitt tre ganger størrre.9.mai kl. 19.00


Jeg har opplevd et gjestfritt Nordnorge, et fantastisk landskap og så lurer jeg på alle disse "privat"-skiltene og småbåthavner med lås og slå. I Kristiansand ligger vår båt tilgjengelig for de fleste, men ingen rører den....
Det har vært en fantastisk dag med flatt hav frem til nå. Jeg nærmer meg fylkesgrensen til Nord-Trøndelag og ser øya Leka foran meg. Det begynner å skye over, og så begynte det å regne litt.
Ankomst Leka kl. 21.00


10.mai kl. 09.40Det startet så fint- Sola skinte, Så, midt i ferjeleia kommer bilferja til Leka fossende (bildet er tatt litt før det prekære). Og plutselig merker jeg at båten ikke vil lystre. For å komme unna den mest beferda leia sette jeg motoren i revers, det dummeste jeg gjorde i situasjonen. Roret var antagelig allerede nokså løst, og dermed snudde det seg på akslingen og kilte seg fast i propellen som selvfølgelig bråstoppet.
Ferja så situasjonen og klemte seg mellom land og meg, og ropte samtidig at "vi kommer ut og henter deg"
Jeg drev først mot en holme, men så dreide strømmen, og dermed lot jeg meg bare vente på Karl Oddvar, lokal helt som egentlig hadde handverkere i huset,men fergemannskapene hadde bare beorderet han ut.
Han måtte selvfølgelig nødes noen fattige kroner, disse trønderne tror jeg har som innstilling "Hjelp og smil, og lykke til" .Så her ligger jeg kl. 09.35 og tenker at jeg vasker opp først, kler meg godt og så får vi se om jeg blir liggende her til jul.

10.mai kl. 10.00

Har vasket opp, ryddet vekk bak, iført meg skikkelig mekanikeroveralls, fått varme foran i båten og gjort klart våtdrakt og verktøy, pute til ømme knær.. Nå er jeg spent på hvordan det ser ut.

10.mai kl. 10.24

Det begynte selvfølgelig å regne da jeg var som mest klar. Fordømte oppvask. Men innearbeidet avslørte at splinten i roret ikke var primært brukket, men mest sannsynlig løsnet og beveget seg ut. Svoger John har allerede etterspurt adresse for julegaver; forøvrig : Poste Restante 794 LEKA, og postkontoret er like ved brygga. Karl Oddvar kunne også formidle at det står sykler til låns og at det er 2 km til butikken, så her kan jeg bli.

10.mai kl. 10.35

Så var jeg klar for utearbeid. Sola skinte opp og jeg rigget meg til med en madrass på brygga, og i samme øyeblikk begynte det å hagle. Så nå koker vannkanna mens jeg gjør klar for neste spurt; klarer jeg å skille roret fra propellen. Er propellen skadet? Har jeg med en til? Ja. Får jeg ned på her? Nei.

Dette er som et hvilket som helst bilverksted; 70% av reperasjons-tida går med til å taste på en PC.
Nå hagler det så sykt at jeg like godt kan ta meg tid til å legge ut bilder også

10.mai kl. 11.16

Ok, propellen står bom fast i roret. Jeg trenger ei stor rørtang for å få den løs. Da var det veldig dumt at snille Karl Oddvar allerede hadde reddet meg tll land fordi da vil Redningsskjøita ha flere tusen for å komme opp meg ei tang. Hadde jeg blitt flytende utafor hadde det vært endel av medlemsskapet..... Ferja kommer, jeg får forsøke der om å få låne.

10.mai kl. 11.31
Fikk låne, Kanskje ikke stor nok. Ferga ligger en time....
Hagl ligger fortsatt på benkeplata når jeg kommer tilbake.

10.mai kl. 11.45

Klarte å vri akslingen, roret er fritt, ser litt herpa ut, men tror det virker godt nok. Propellen ser uskadet ut. Sola skinner og snart skal vi få en bilde at fergefolka. Skal bare bort å levere...

Men ennå gjenstår å få roret til å virke....
Arild er servicen selv, viser neste mulige slipp om jeg trenger det. Når han ikke står på broa på bilferga "Leka" kan jeg forvørig bli med på www.marinsafari.com om jeg ønsker en kjapp tur i stedet for mine 8 knop. Jeg lar meg i stedet imponere av den størrelsen denne ferga har i forhold til den nitti-graders svingen den gjør intil brygga
Og rett her ute lå jeg å veiva med hendene.Men med instrumenter som Rikshospitalet svingte han behendig unna, selv om han hadde vært på land tildigere en gang - da ferga mista kraft på propellen. Ja, det kan altså skje de fineste innretninger. Han har i alle fall ingen ror å passe på, bare to propeller, omtrent som to påhengsmotorer, en i hver ende, på noen tusen hestekrefter. Etter dette er jeg mer klar for å finne splinten i roret enn å lete etter vikinggraver, selv om de er berømte på Leka, for nå pøsregner det igjen, men nå er det innearbeid som gjenstår.

10.mai kl. 14.47
Etter butikkrunde er jeg på vei igjen. Motoren sviver. Alt høres normalt ut. Blir litt følsom for bevegelser. Er det mer virbrasjon enn før? Eller er jeg overfølsom her jeg sitter nå. Prøver forskjellige steder i båten. Vibrasjonen kan skyldes at propellen er skadet, og det er ikke heldig. Men vanskelig å føle om det er mer enn før. Propellen har tross alt skjært rett inn i roret med fullkraft og full stopp, men kunne ikke se skader gjennom vannkikkerten.

10.mai kl. 23.00
Ankommet "Småværet", lita gjestebrygge med butikk. så på grensen mellom Sør-og Nord-Trøndelag som det går an å komme. Koblet til strøm og koser meg etter en spennede dag. På oppturen hadde jeg nettopp fått PC-brudd og kunne ikke plotte GPS i digitalkartet. Derfor valgte jeg Hurtigrute-veien over Folda - Utaskjærs.

Nå valgte jeg "innaskjærs", som betyr ei blindlei som er lang, lang, og noen havstykker som "Kvåsen". Forskjellen fra Sørlandet er selvfølgelig mangelen av ei kaksehytte på enhver øy, men fjellene ser ut som om du er på høyfjellet, ingen trær, brunt, spesielt. Har følelsen av å kjøre båt på Hardangervidda.

Og, jeg setter en tier på at de tre mannfolka som forvinner avgårde i fiskeutstyr kl. 23.00 i småkaldt duskregn er tyske turister. De er imponerende i sin fisketrang

11.mai kl. 08.00

Det første jeg måtte gjøre var å runde Buholmsråst fyr, det nedre utløpte til det berømte Folda. Og det er kanskje akurat her det er verst. Bildet er tatt noen minutter før bølgene økte til 3 meter. Neset er skikkelig skittent med skjær og båer.

Men tyske fiskere i all slags regnvær er snart like naturlig som stakene ved siden av.

Enhver dagsetappe jeg gjør på denne turen er verd en hel sommerferie i utforsking. Til sammenlikning er de lange dagsetappene som tilsvarende strekningen Kristiansand til Brevik. I dag ferdes jeg langs dette merkelige Fosenhalvøya. Her er ikke leia så bred som i Nordland, og jeg må gå omtrent i de samme fotsporene som på oppturen. Dette ubebodde høyfjellsområdet strekker seg mil etter mil, for plutselig å avsløre et lite fiskevær i en solvendt skråning innafor storhavet.

Det er merkbart grønnere enn på oppturen, og det blir grønnere dess lenger nedover Fosen jeg kommer. På oppturen hadde jeg nydelig vær. I dag er det sånn kontinuerlig "Kvåsen" i timesvis, sjøsprøyt over båten, litt vanskelig å treffe tastene på Pcen, blir mest stående for å ta neste bølge. men så finnes det noen perler med lunt vann innimellom.

Apropos reising. Jeg har med min bestefars almanakk for 1905. Her er det bl.a en reklame for jorda-rundt-reise, et tilbud med utgangspunkt f.eks i London, hvor du besøker samtlige kontinent med jernbane og båt, på 79 dager. Ferdig linet opp med priser og dato. 1905, jeg sier ikke mer

11.mai kl. 15.00
Endelig litt trafikk. Plutselig var vi tre i kø, men de forlot meg snart med sine 10-15 knop.
Tok av fra hovedleia og gikk ut mellom Frøya og Hitra. Her er det igjen et eldorado av øyer, og i alle fall mye gøyere enn å kjøre gjennom Trondheimsleia, hvor jeg sleit meg opp i 6 timer uten å vri på rattet. Nok en gang passerer "mitt" hurtigruteskip "Midnatsol" på nordgående. Det er noen dager siden jeg så ei hurtigrute nå. Jeg passerer Trondheim på 8 mils avstand. Da er jeg ferdig med 75% av turen. Føler meg nesten hjemme. nMen hjemme følte jeg meg da jeg kom på yttersiden av Hitra. Tror ikke jeg tar med folk fra det strøket ut i Skippergada vår hjemme. Mye lignet på et moderne Lyngør, med brygger, vertshus, gjestbrygger.... Været er ikke så fint nå. 

11.mai kl. 23.00
Etter 12 timer var jeg ferdig med Sør-Trøndelag. Hadde faktisk glemt å stoppe, og plutselig var jeg i Møre og Romsdal. Men plutselig satte vinden inn for fullt, kuling da jeg nærmet meg flate Smøla. Det regnet ikke, bare vinden som overøste båten med vann hele tida.

Ikke uten grunn at det står en park med vindmøller her. Flatt land gir gjerne skittent hav, og jeg måtte kjøre i siksakk i en time før jeg kom i havn. Heldigvis hadde jeg vinden i mot da jeg nærmet med ei flytebygge, og det stod en hyggelig mann på flytebrygga som var nede for å se til fortøyngene til båten sin . Jeg måtte ta en ekstra runde for å legge ut fendere på den andre sida og båt "strøk" bortover vannflaten, og pga de nye ullbuksene fra Tromsø, som jeg hadde trukket utenpå, så løsnet den fine båtshaken og forsvant i vinden. Men jeg fikk møbelet i boks. Nå sitter jeg og hører vinden ule. 

12.mai 2005 kl. 14.00
Har ligget værfast for første gang på 5 uker, men unntak av den andre dagen på Lista. Men nå løyer vinden, og jeg skal forsøke å komme til Kristiansund - i første rekke. Klar for den 6. uka langs norskekysten. Denne uka vil skille seg ut av flere grunner. Wait and sea.

12.mai 2005 kl. 16.00
En hyggelig fyr på Smøla, som både hjalp meg til brygge i kuling i går kveld, og hilste hyggelig i dag, tipset meg om alternativ rute for å slippe unna Smøla - på betingelse at jeg hadde digitale kart. Uten det ville det ikke gå. Og som tidligere ansatt i redningsselskapet og ambulansebåt i distriktet virket dette betryggende. Jeg kjørte slalom ut med noen meter klaring på kryss og tvers, og endelig var jeg ute i havet igjen. Endelig, og endelig, kulingen var på hell, men det røsket litt intil jeg kom på baksiden av Tustna, naboøya til Kristiansund, og dit må jeg komme meg i kveld.

12.mai 2005 kl. 18.00
Etter en skikkelig tomat m/masjones skive (slik vi spist ei ukesvis på holmetur for 30 år siden) (ses ikke på bildet av hensyn til de som evt slanker seg) var jeg snart på vei inn til Kristiansund. Det hastet med å få gjort båten ship shape. Hvorfor? En kvinne? Nei
En mann. Hadde opprinnelig en plan om å være i Molde, og vedkommende hadde fått beskjed om å møte meg der.

Hugo var derfor overmåte overrasket da sjåføren på bussen i Åndalsnes sa i det han entret bussen: " Du må være denne franskmannen Hugo. Du skal ikke til Molde, du skal til Kristiansund. Hvorpå Hugo svarte: " How do you do my name". "Vanlig service, og før det var gått en time hadde Hugo smakt på svele bakt direkte av Lilly på første ferge, snakket en støvel full med sjåføren og blitt kastet av bussen fordi han skulle korrespondere med en søt, lyshåret snelle som kjørte Timebussen til Kristiansand. Ikke rart han ser litt rørt ut.Resten av kvelden har vi sett utover et blikkstille Kristiansund mens vi er blitt enige om kjønnsfordelingen i båten. Jeg styrer. Han vasker opp.Og så har han litt fetere kamera enn meg, så nå blir det naturbilder også, ikke bare brødskive med tomat.   Men altså; jeg har kjørt Hugo til Kjevik flyplass høsten 2004, og mitt foreløpige bekjentskap er derfor 25 minutter langt. Den gang spurte jeg han ut om franske kanaler siden han er oppvokst ved Lille. Han var derimot mer interessert i Norskekysten, og da ble vi enige om at han skulle bli med på turen, etter 11.mai, men vi visste jo ikke hvor det ville bli. Og nå har han tatt fly til Oslo, tog til Åndalsnes, buss, svele, ferje, buss, og til til slutt svei jeg risen i gryta.

Fredag 13.mai kl. 09.00
Natten hadde vært blikkstille,og til morgenen var det heller ikke verst. Etter frokost var franskmannen, Hugo, klar for Norskekysten. Etter en liten passering utenfor Averøy var vi igjen klar for innerleia. Den er så nydelig at jeg valgte samme retur selv om jeg i prinsippet skulle velge alternativ rute, om mulig. Også Hustadvika viste seg frem fra en svært behagelig side. (Det er stadig verre å gå over "Kvåsen"). Og også her fant vi ei innerled slik at det ytre element varte kun en time ca. Når Hugo begynte å lese så jeg på det som en bekreftelse på at det fungerer.

Fredag 13.mai kl. 16.00
I Romsdalsfjorden valgt vi å gå inn Tresfjorden, av en helt spesiell grunn

Høsten 2004 hadde jeg lest en bok om et amerikansk ektepar som i 1970 kjøpte en ny trebåt fra Brødr. Kjøpstad i Tresfjorden. Uten erfaring med båtliv og Norge satte de i gang et 20 års ferieliv på Mørekysten, senere Themsen i England, franske kanaler for til slutt å ende opp på trebåtbyggeriet i Risør. Slutten av boka hadde jeg tidligere fått bekreftet, fordi Kari tidligere hadde konstatert at en av karene i Risør var en kollega fra Lærerforbundet. Jeg ringte denne kollegaen i Risør, litt overraskende for han. Han hadde jo ikke tenkt på denne saken på 15 år.

Nå var tiden inne for å finne begynnelsen av boka. Det hadde begynt å regne, og Tresfjorden er 15 km lang. Kan man finne et trebåtbyggeri som eksisterte for 35 år siden? Min kjentmann på Fjørtoft, Arild, var umulig å nå på telefonen. Jeg overså også at det stod Kjøpstad på kartet. Men jeg overså ikke den tyske fisketuristen som stod å fisket på ei brygge. Jeg lurte på å starte på engelsk, men tenkte at fyren har nok fisket så mye i Norge at han skjønner norsk. "Vet du hvor Kjøpstad båtbyggeri er?". Da svarte Arne Kjøpstad med fiskestanga "Jeg ER Kjøpstad båtbyggeri". I følge beskrivelsen i (boka utgitt i 1992) fra deres første møte i 1970; "vi møtte et overraskende blikk og et vennlig smil fra en stor kar, Arne, Nils bror"

Og så ble det omvisning i et nedlagt båtbyggeri som i sin tid hadde 50 ansatte, og kunne sette sammen en båt på dagen. I den verste sildetida på 50-tallet kom 1000 fiskere hit for å handle båt på dagen. De hadde kanskje fått ødelagt lettbåten,og måtte ha den i dag. Det krydde av folk.
Nå holder Arne på med et kopiarbeid. Gjennombygge en kopi av rester av en gammel modell. Vi fikk en innføring i båtbyggerkunsten.
Vi takket for oss, for et tilfeldig møte, og Arne takket for besøket. Han lurte fælt på hvor jeg hadde fått ta i boka "Styrbord, ingen hindring" da jeg viftet med boka i luka, like før vi la til kai. Og, som fagmann likte han "Skarv", etter hans utsagn bygget på svensk furu!

Fredag 13.mai kl. 19.00
Vi er på vei til Fjørtofta, øya med 200 innbyggere som i 1973 fikk besøk av 500 unge NGUere (nå JUVENTE) som skulle ha landsmøte. Øyas befolkning pusset opp samfunnshuset, innredet diskotek i ei sjøbu, lagde revyer, hadde program i ei hel uke, det pøsregnet og de innfødte åpnet sine hus. Jeg hadde syklet fra Kristiansand, var mer eller mindre våken i 4 døgn og sovnet til slutt i en lenestol hos Gud vet hvem. Våknet et døgn senere, og kommer aldri til å glemme "Hokus Pokus" med Fokus. Hvem er de nå? Været har klarnet opp. Det blir en nydelig kveld. Vi skal møte min mentor i viktige ungdomsår, Arild.

Har tenkt mange ganger på hva det betyr for en 15-åring å møte klare forbilder omkring de 20. Jeg ble sendt til lagslederkonferanse i Oslo, en av mine første turer i Oslo alene, ble møtt på Vestbanestasjonen av en gamling, såvidt passert de 20. En fyr som lytter interessert, som reflekterer over hva du forteller ham, og som selv kan snakke så det lønner seg å ikke bruke mobilen. Etter landsmøtet i 1973, grodde ressurspersonene i landsmøtekomiteen videre opp, engasjerte seg i lokalpolitikk. Siden det ikke var plass til alle i ett parti fordelte de seg på alle partier. "Vi driver jo lokalpolitikk, ikke så interssant hva sentralleddet mener".

Arild står skuddklar på moloen.
Babord side til: "Hugo, jump"
Biltur øya rundt, og til slutt en stolt Arild med nyoppusset hus
Arktisk torsk bakt i aluminium.

Etter en fiskemiddag så stor som gliset til Arild er vi tilbake i Skarv. Etter en kveld full av samtaler om teater, video, videoredigering mellommenneskelige forhold i Frankrike og Norge kan jeg igjen si takk for minnene om et ungdomssopplevelse i 1973. La elva leve, la alle småsamfunnene få alle IT-jobbene på Fornebu, bygg molo rundt alle gode ideer.

14.mai kl. 08.00
Avgang til Ålesund. Fylling av billig diesel i Brosundet. Og deretter fortøyning i Jugendbyen.

14.mai kl. 11.00
Ikke før vi hadde lagt til kom Audun, selvpåstaltet guide og fjellvandrevenn av mine fettere, Helge og Sveinung. Makan til komplett "japse-guiding" skal du lete etter; Bybrann-museet i det gamle apoteket, biltur til kafeen på toppen av fjellet over Ålesund samt byvandring, gavebord, kaffemat...ja, dette var speedguiding på 57 minutter.. Veldig morsomt. Takk skal du ha.


Fra toppen av Aksla har du god oversikt over Jugendbyen, gjennoppbygget etter bybrannen i 1904. Og så kom onkel Sverre (76)  inn i bildet. Det måtte litt rask logistikk til for å føre dette i havn på noen sekunder. Hva mer vet du om dette byen, Sverre? Tja, vi går nå rundt her uten å se for mye på disse veggene....men du godeste så fine de er.... Onkel hadde bestilt båttur for å føle hvordan Skarv oppførte seg i sjøen. Og etter litt småskvalping og motsjø ut Breisundet hadde han fått bekreftet at båten var god for det meste. Etter å ha satt av onkel i Ulsteinvik for retur til Ålesund gikk vi løs på tante Randis vafler med tilbehør.

14.mai kl. 07.00

Etter Ulsteinvik bar det på kryss og tvers ut til Skåtholmen, naboøya til mamma Harriets hjemsted. Her kom fetter Erling over for å guide rundt på denne holmen som har hatt mange eiere. Men i en lengre tid drev bestefar, sammen noen brødre, nedsalting av sild. Fetter Erling har overtatt Skåtholmen, og forsøker å vedlikeholde bygningene slik at de ikke skal ramle sammen. Men dette er stor bygningsmasse og ikke helt enkelt for en manns hobby...

Nå er plassen tom og stedet forlatt.Dette huset var en herskapsbolig hvor det ble årlig arrangert julefest for de fattige på Remøya. Nå er det Remøya som inneholder noen av de rikeste innen fiske og offshore. Men det er en annen historie. En tredje historie er den aktiviteten som ble bedrevet her under 2. verdenskrig. Shetlandslarsens båter leverte våpen her og tok med med flyktninger tilbake. Det er nå meldt interesse fra Rotary om å forsøke restaurere huset til krigsminnemuseum. Erlings far var lokalkjent pilot ombord på en av de tre "Shetlandsbussene" - nemlig "Vigra" under denne farlige trafikken. Det er veldig moro at Erling har forsøkt å ta vare på denne holmen.

14.mai kl. 18.00
Så var det tid for de skråbredder. Audun hadde beordret familie og bekjente ut en kald lørdag på Nerlandsøya, naboøya til Remøya. Her har båtlaget løfteslipp,og vi kjørte Skarv rett på plass. Ja, dvs vi kunne jo gjort det, men vinden tok oss i siste liten, og dermed så vi ut som ikke hadde behandlet en båt før... Og strengt tatt, det hadde vel ikke Hugo heller. Han har vel aldri opplevd å være på "tilfeldig" båttur og så står det plutselig tre karer på ei tilfeldig brygge som plutselig trykker på en knapp og dermed hever båten seg fra det våte element -mens vi fortsatt oppholder oss ombord.. Det ser og føles alltid litt skummelt.

Godt å få bekreftet at propellen virker uskadet. "Bananskallet" på roret er i ytre region og uten innvirking på styringen, om det skulle ramle av. Ikke noen vits å gjøre noe med før til vinteren. Gutta mente jeg hadde hatt flaks som ikke hadde fått ødelagt propellen.

Etter dette oppløftende blikket var et etter noen minutter klart for senking i det våte element, og i samme øyeblikk var det tid for en liten familieoppdatering av Knut Perry. Hadde jeg da visst at jeg hadde et levende familieleksikon foran meg skulle jeg satt av ei uke, men vi var litt klar for å ta Stadt med "ny båt". Hugo hadde vært gjennom mange timer med norsk denne dagen. Og i Fosnavåg var det rigget til dansegalla på gjestebrygga så vi var lite klar for å sove der. Siden resten av familien var bortreist var "jobben" gjort. Men i det vi forlot havna ropte han at "du har familie her også; søstra til tippoldemora di gifta seg her...." Hugo var fra seg; Her brøler de ut om tippoldemor...til tilfeldig passerende.

14.mai kl. 23.00
Ankomst Måløy etter en passering av Stadt i småpjusketer vær. Ikke på langt nær så rolig som på nordgående, men slett ikke verst til å være antydning av kuling i vente. Gutta på Nerlandsøya sa vi ikke burde gå, men Erling mente at retningen var gunstig. Passering av Stadt i slikt vær er litt kjedelig. Umulig å lese eller skrive i 4 timer pga sjøgangen. Og når en får været inn bakenfor tvers vil ikke autopiloten lystre så det blir så kraftig sjøgang om en ikke følger med og rir av bølgene.

Men vel inne i Måløy var Hugo klar for å lage middag av ypperste fransk/norsk klasse.

15.mai kl. 07.00
En stille morgen i Måløy med printer på bordet, duskregn,og en merkelig følelse av å være nesten helt hjemme. Nå er det bare Jæren og Lista som kan stoppe opp. Men likevel lang reise igjen.

Avgang kl. 11.00. Først den lange fjorden innenfor Bremnes. Det var tykk tåke, og måtte sjekke hele tida om det kom båt i mot. Vi svingte ut før Florø for å unngå tåka, og kjørte deretter i åpent hav nedover mot Gjelsa i Bø-landet. Vi fikk rolige, 3 meters dønninger inn bakfra, men da vi svingte inn på Bø-landet blåste det kraftig opp. Gjelsa er det ytterste samfunnet mot vest. I forhold til Kristiansand er vi nå halvveis til Englands østkyst.Fant ei gjestebrygge, men det blåste så kraftig at vi flyttet oss til en annen lenger nede. Der fikk vi, nesten, damebesøk. Men hun hadde stengt brødboksen.
Kanskje det blir 17.mai på Bø-landet? Vi får gå ut og se om det er noen musikkorps som øver. De trenger i alle fall ikke å blåse i luren, selv. Det ordner naturen her. Ingen trær å gjemme seg bak.Men vi skal ikke klage. Fikk dette bildet på mobilen fra Bernt i Tromsø i dag.Da er et bedre å holde seg inne og la kokken lage middag
Legumes varies sautes accompagne de la pasta chuta.

16.mai kl. 06.00

Vinden har løyet.Noen banker på kalesjeduken. Jeg skvetter opp. Skal de ha hundre kroner for denne brygga også? Uten strøm. Kommer meg i buksa,men finner ingen - folk. Det var derimot ei havmåke som kravler rundt på kalesjetaket. Ja, ja, like godt å starte opp før det blåser opp igjen.

16.mai kl. 11.00
Frokost i Øygarden. Vi fant et lite hull i en molo, så ei seilbåtmast og tenkte at det var et flytebryggeanlegg for befolkningen på stedet. Moloen inneholdt nok mindre båter enn forventet, faktisk bare plass til 2, men da hadde vi allerede satt snuten inn, og det var ikke manøvreringsplass for å snu med motor, men eieren av stedet kom løpende og hjalp oss til rette med å snu båten manuelt, og dermed var vi klar for sen frokost.

Deretter fortsatte vi nedover Øygarden ovenfor Bergen, og plutselig virket det som ALLE var på sjøen. Vi kjørte i kø som en St.Hans-aften.


16.mai kl. 18.00 "Jeg hater måker"

Jeg vet hvorfor jeg hater gjestehavner. Ikke pga muligheten for strøm, vann og mat, men fordi det er det stedet hvor det går hardt utover båten. Vi er ankommet Vågen i Bergen, og det blåste kuling 50 meter utafor brygga. Faktisk den verste sjøen jeg har opplevd på hele denne turen var mens vi passerte Cruiseskip-kaien i Bergen havn, og dette minner men akkurat om å være i gjestehavna i Lillesand - et helvete. Båten hiver på seg, river i fortøyningene. Jeg har spleiset inn gummiavlastninger og fjærer i alle hjørner, men det river i pullertene så du kjenner treverket splintre seg langt inn i sjela. Hugo skjønner ikke helt hva jeg er så sur for, for han ser 150 andre båter hvor eierne allerde har inntatt ankerdrammen. Men grunnen til at de sitter i båtene sine er ikke fordi de vil, men fordi de må. Og da er jo sikkert en ankerdram eller ti godt å nyte mens du frykter den neste store båten skal lage så mye sjø at gjennomgangsboltene splintrer glassfiberen mens pullerten forsvinner over i naboens båt, og slik fortsetter Dominoeffekten til alle 10 båtene i rekka er uten landfeste. Og resten kan dere se på web-cam www.bt.no - se Vågen

16.mai kl. 22.00

Vågen fylles stadig opp. Vinden har roet seg
og Hugo har blitt venner med russen. Han ønsker seg en russedress - om noen skulle ha en for mye - uten tekst.Mens jeg koser med den første 17.mai-softisen fra Hennig OlsenHugo kan bare hilse disse gamle skjøytene velkommen tilbake til Brest.
I kveld skal vi spise en frenzy versjon av Sådd.

17.mai kl. 10.00
Jeg skal ydmykt ta tilbake all min forbannelse over Bergen havn i går. I dag ligger Vågen blank som et speil, og folket begynner å våkne til liv. Kari korrigerte min oppfattelse av at de tilreisende båtene var besteforeldre uten ansvar for sine barnebarn på hjemplassen. Her dukker det opp bunader i ett sett, og blant de sist ankomne båtene må mor ta støyten i bunadsko og sølv på brystet. Kaffebordet er dekket bakpå båten, og båtfolket slipper å vandre en times tid etter at de har parkert bilen på nærmeste mulige parkeringsplass. Som min nabo i gata "Fru Pleier" pleier.Jeg har utstyrt franskmannen med sløyfe,men det hjelper ikke. Vi blir sett på som utenbys.
Og skal ikke stikkes under en stol at den mest tradisjonsrike befolkningen i Norge må være bergensere. Etter at Hugo plumpet ut med det ene franske utropet etter det andre ble nabofruen mer løsmunnet overfor sin mann. Jeg forholdt meg taus. Da Hugo og jeg ankom gatestrekket var det nesten ingen der, og vi stilte oss tilfeldig opp. Men så kom fru "Pleier": "Vi pleier stå her", "Sandviken pleier spille når de passerer her", "Vi pleier aldri før å ha barnehagebarn i paraden" osv. Da vi hadde overvært nesten 90 minutter med en fantastisk parade sier damen "Nå gidder jeg ikke vente lenger på NN". Da svarte mannen "Det pleier du si hver 17.mai"Så var det værrapporten: sterk sol (glemte solbriller), noe regn (har regnfrakk), litt sol (slipper solbriller, står nå i skyggen), svakt regn (nabofruen slår opp paraplyen i øyet mitt), hagl (Hugo ser nervøst på meg) og til slutt snø (da lo til og med nabomannen)Så var paraden over, kalde turnjenter og små Buekorpsgutter hutret seg ned på Torgallmenningen for nå kom sola frem igjen.På tide å dra Hugo ombord i gammel krigshistorie igjen. Den eneste av Shetlandslarsens hurtiggående båter ligger ved Shetlandslarsens brygge i Vågen. Som tidligere nevnt var min onkel Alfred en viktig brikke på "Vigra" som lokalkjent los.Etter at "Hitra" ble funnet som et halvt nedsunket vrak er den restaurert og taes vare på av vernepliktig mannskap. Et par raske spørsmål avslørte nok større hull i forståelsen av viktigheten til disse skipene enn jeg hadde forventet av folk som oppholder seg ombord et år. Men likefullt er det flott å oppleve disse gavene som amerikanerne gav til de allierte midt under krigen. Norge fikk tre "Vigra", Hessa" og "Hitra".Vi lot bergensere få være bergensere, Fløyen gikk fløyden og i stedet gikk vi på fisketorget for å handle ræger, krabbeklør og peppermakrell av de lokale fiskehandlerne - slik at Hugo kunne få snakke litt fransk. De tre fiskehandlerne vi traff var fra Sicilia og snakket utmerket både fransk, engelsk og italiensk.Jeg har fått endel spørsmål om hvordan det er å ha fått en fremmed "kvinne" i huset. Men det går alldeles utmerket.Etter en dag som denne har vi jo samlet opp rimelig mye inntrykk. Hugo har lagt sin elsk på videokameraet jeg har lånt av Lars. Jeg har ikke syntes det har vært særlig gøy å filme video når man er alene, men nå blomstrer denne aktiviteten. Når vi så starter opp motoren og autopiloten så jobber vi flere timer på egenhand med web, skriving og film-redigering.17.mai kl. 15.00
Vi forlot altså pene piker i Bergen fremfor stabil pent vær nedover kysten. Vi fikk dobbel dose 17-mai-tog , eller parade som vi nabofue, fru Pleier, poengterte, da vi stod i ei gate hvor det faktisk gikk tog i begge retninger samtidig. Hjemme er vi jo vant med mange tog: revelje, skoletog, småbarnstog, borgertog, bilkortesje og tapto kl. 22.00. Her gjøres liksom alt i et stort jafs. Kjempeflott

17.mai kl. 19.00

Så skulle jeg ikke sagt noe om det jobbe uforstyrret. Plutselig ville ikke kartprogrammet på den gamle PCen vise noe syd for Bergen, og jeg måtte koble opp KOLONs PC som dermed resulterte i at jeg ikke hadde nok strømkontakter til å jobbe web. Så dermed måtte vi faktisk snakke litt sammen igjen.

17.mai kl. 21.30
Ankom en flott flytebrygge i Leirvik på Stord. Her er det tydeligvis mye båtliv. Det føles også varmere, det er blitt veldig grønt.Det går rykter om de flotte omstendighetene rundt båtlivet i Ryfylke, vi nærmer oss. I kveld har Hugo spikret sammen en pose kålrabistappe (forøvrig veldig god til å være pose) + peppermakrell, poteter og ris. Det begynte å bli litt tomt i skapet.Men Hugo har aversjon mot å kaste brød, og vårt eget toastjern over gasskomfyren gir et nydelig,fransk frokostbrød.Og så går det i daglige skåler i "Audunwine", et pulver som blandes i vannet og som vi har drukket daglig siden Audun forærte oss hurtigvinpulveret i Ålesund. Som mange andre franskmenn synes ikke Hugo at man skal drikke alkohol før kvelden,og gjerne da i forbindelse med mat, kos og helg, men vi har gjort untak for det alkoholfrie Audunwine. I tillegg tok det mange dager før Hugo oppdaget hva som stod på ettiketten av Munkholm-flaskene mine :-) Men han har lurt litt på hvorfor det hele tiden står i hans franske turistguide for Norge; "ta en tur med Fløybanen og nyt en øl på toppen, barnetoget på 17.mai kan nytes med et glass vin på Bryggen......" Det er bare franske alkoholikere og gamle menn som drikker vin midt på dagen..Men ost er han svært glad, og gjerne den norske, brune. Spises i biter eller flatt med dette fantastiske instrumentet.

18.mai kl. 08.00Avgang fra Stord. Speilblank sjø. Det er meldt rolig vind i dag. Kommet halveis i boka om "24", Gunnar Sønsterby.

18.mai kl. 11.00Hugo ville se Haraldhaugen i Haugesund, så derfor la vi frekt til Kajakklubbens brygge og vandret avgårde. Midt under endel "modell-filming" på dette monumentet, og da skulle det vel ikke være tvilom hvem som var modellen, så ringte de fra Kajakklubben og lurte på hvor lenge denne "Skarv-båten" skulle ligge.
Du må vente te fredag, sa vi, men det syntes de var litt lenge.

18.mai kl. 15.00
Så nå er vi på vei til Skudesneshavn for en softice. Og deretter Tananger. Det begynner å bli temmelig varmt med ullundertøy, men jeg skal beholde det på til Lindesnes. Haugesund er så absolutt verdt et besøk av så ulike grunner.

18.mai kl. 17.00

Har forlatt Skudesneshavn, nydelig sted, litt ødelagt. Husene er ikke så skeive som de ar, men desto finere og sikkert mye dyrere. Nydelig gjestehavn.

18.mai kl. 19.30

Ankommet gjestebrygga i Tananger. Hugo er allerede på plass i byssa, making dinner. Etter at the frencj kåkk gjorde oppvasken og skippern vasket båten kom

Gunnar (opprinnelig fra Sula) på besøk, og så Bente (opprinnelig fra Kristiansand)og Torhild (opprinnelig fra Kristiansand)og fetter Olav (opprinnelig fra Remøya) kusine Ingebjørg (opprinnelig fra Remøya)
og til slutt kom Ove i speedbåt fra Sandnes (Opprinnelig Fyresdal, men mest på Hardangervidda vest, Ryfylkeheiene, snø, stiv kuling, noe mildere, blå swix)

Og dermed fikk Hugo mye å gjøre med kaffekoking og oppvask. Takk for oppmøtet av en brokete forsamling med utgangspunkt i svært ulike deler av mitt liv, men som viste seg stort sett å bo nærmere hverandre enn jeg har trodd.

19.mai 2005 kl.07.00
Klar for siste uke på sjøen. Ikke sikkert det blir ei uke en gang. Har ikke ønsket å snu en eneste gang, sende båten hjem med cargo eller selge den. Norge er fantantisk, og man trenger ikke dra til Tromsø for å oppleve det. For oss sørlendinger kan f.eks Ryfylke og Hardangerfjorden være langt nok, og kjempeflott.

Jeg oppdaget en ny sammenlikning med min fra nettopp her jeg står utafor Jæren. Min far nevner i en setning (han tok blåkopi, altså to ark med blåpapir i mellom for å beholde en kopi - for dere under 30) at han sitter utenfor Jæren og hamrer på skrivemaskinen (en mekanisk form for PC men uten minnebrikke - for dere under 30) Men poenget er at da går tiden fort utafor et område på 100 km i 8 knop). Effektiv skriving, men umulig å gjøre med penn i denne tildels stampesjø.

19.mai kl.14.00Etter en forholdvis fin tur over Jæren ble det den servert den beste omeletten jeg noen gang har spist. Hugo jobbet seg gjennom et ritulale på vei i innerleden til Egersund, og 30 minutter senere når vi fortøyde ved gjestebryggen stod retten klar på bordet.

19.mai kl.16.52
Midt mellom Egersund og Lista-landet, ca 15 km fra land. Her blir det ikke tatt særlig mye bilder. Vi forøker å holde oss fast i handtaket på PCen mens tung stampesjø velter i mot. Men weben virker,og båten virker. Det sitter fortsatt i fra forrige gang, og det er fortsatt det mest ubehagelige havstykket på hele turen. Nå skjønner jeg hvorfor Sørlandet er så avskjært fra resten av landet - Lista. Men Hugo er helt upåvirket av sjøgang

19.mai kl.18.46
Kan igjen se land, og Lista fyr i front. Det er en barnslig glede over det å være den første til å skimte land - hjemlandet. Ellers er det ikke mye å melde her, vind, ltt regn, mye sjø, litt sulten og imponert over gamlingene som fant frem i all slags vær uten duppedittene. Vi er tilbake i Vest-Agder. Jeg brukte 4 dager på denne strekningen på nordgående, men da hadde jeg både problem med rusk i diesel og været.

19.mai kl.19.27

Ankommet Borshavn på Lista.Og dermed er vi klar for guidet tur på Listalandet med kinosjefen i Lyngdal, Ann Helen
Fyrtårnet var dessverre låst men vi fikk med oss mye grønt og flott natur."Skotland" sa Hugo hele tiden mens Ann Helen kjørte oss rundt på "vestkysten" av Listalandet, og det er helt fantastisk landskap. Men vi orket ikke så mye regn og sa heller ja takk til en varm kopp kaffe iden blå/grå huset. Dette panelet er nytt, men vind og regn har fått lov å impregnere det selv. Og så hadde hun DEN utsikten over havet - der jeg lå og strevde med rusk i dieselen for ørten uker siden.. Takk for flott omvisning på et spesielt sted.

Kl. 22.30 vendte vi inn i web-verdenen mens regnet haglet sideveis og vinden blåse bort både hunder og katter. Håper det løyer i morgen før resten av Lista + Lindesnes står for turen.

20.mai kl. 07.00
Været er vel ikke akkurat det vi kaller båtvær; regn, litt vind, tåke. Vi satte ut av den trygge moloen i Borshavn like ved Lista fyr. Man møter jo alltid litt sterke bølger i slike trange løp. Etter å ha passert 50 meters dybde dreide vi østover. 50 meters linja ligger ganske rett og er grei å ha under føttene. I følge redningsskøyta bør det være såpass for å unngå de store havbølgene bryte mot bunnen. Hugo fikk etter hvert behov for å filme, og jeg hadde kontroll på GPS og kart. Etterhvert hadde vi jo mistet land av syne ettersom det var litt tåke.
Men så skjer det som man trodde var umulig - på relativ kort tid, og som kunne ha endt galt dersom jeg ikke båten var fullt opp med navigasjonsutstyr - man må bare bruke det. I litt kaos rundt sikring av luke og Hugo opp/ned lot jeg kompass være kompass i noen sekunder.
Da Hugo hadde filmet sitt så lukket vi luka og det slo oss at bølgene hadde endret retning. De ca tre meter høye, rolige havdønningene kom fra motsatt hold og vi surfet avgårde. Kunne det være golfstrømmen som delte seg i to akkurat der som merkesystemet skifter side rødt/grønt, like utenfor Lista fyr?

Så dum kan man altså være. Et par minutter senere la jeg merke til at ekkoloddet mistet dybde, og så... kompass viste at vi hadde dreid 180 grader og var på vei tilbake til Borshavn.

Hadde jeg hatt direkte plotting i kartet vil jeg jo ha sett det. Men hadde jeg derimot vært på havet før ekkoloddet ble oppfunnet, GPS og kartplotting kunne kjøpes - så ville jeg ikke vært på sjøen denne dagen. Så dermed var det, som i gamle dager, "navigere med bruk av alle tilgjengelige hjelpemidler" som det står i sjøfartsloven. Men vi kom frem til Farsund kl. 10.00 for breakfast.


20.mai kl. 15.29


Og så var det lunsj i Selør. Mens vi ligger på været. Skjønt, ligger og ligger. Vi spiser franske kulinariske småretter, sitter timesvis i dusjen - er det å vente på været?

20.mai kl. 18.34
Hugo forsøkte å filme før tåka satte inn for fullt, men selv her var det lite å filme.

Vi passert Lindesnes i litt vind, myyye sjø og etterhvert tåke. Da var det godt å ha GPS-posisjoner å forholde seg til- - som jeg har plottet en godværsdag rundt Lindesnes.. Men det viste seg at den siste posisjonen til Svinør var feil, faktisk plottet for den østlige ruta fra Kristiansand, og derfor var vi plutselig på baksiden/yttersiden av Svinør - (på vei "gjennom Svinør for dem som interesser seg for sånt), og vi skjønte ikke et pip av fjellene som dukket opp. Så til slutt måtte vi føle oss langs land. Tåka var blitt så tett at vi endte opp innenfor den nye moloen utafor hyttefeltet i Åvika før vi kunne snu mot Bergers brygge i Svinør. Det er det verste jeg har opplevd, følelsen av plutselig å få en brenning/skjær rett foran deg, uten å vite hvor du er. Jeg hadde fortsatt GPS-posisjoner, men nyansene her blir små, brillene dugger uavbrutt og vinden og sjøen ruller deg avgårde når du forsøker å lage et plott på kartet.
Så ventet Bibi i et av Svinørs flotte hus, den gamle talestasjonen i Svinør. God mat og hyggelig prat om Svinør, gamle og nye dager - mye oversatt til engelsk, men ikke alt. Håper dette været endrer seg slik at Hugo får et annet inntrykk av Sørlandet enn vind, tåke, regn og lav temperatur. Dersom denne tåka ligger sånn i morgen beveger jeg meg ikke en meter. Skal det fortsatt være slik at Lindesnes og Lista er det verste stedet i landet? Stedet hvor Fritjof Nansen holdt på å ende sin polferd - allerede første dagen? Det ser slik ut.

21.mai
Etter en laaang morgenstund stod vi endelig opp til sol, blank sjø og det Svinør jeg kjenner det.
Og det var tid for bryggesleng. Ført passerte vi fars bardomshjem som også var mitt hjem før jeg begynte på skolen. En gang kom min onkel innom, på vei hjem fra 3 måneders prøvefiske etter hummer på New Foundland, uten at de hadde fått en eneste hummer. På vei inn i huset vårt spurte mamma om jeg skulle vise onkel hummerteina mi, som lå slengt utafor utgangsdøra. Den dere ser er 2 meter unna. Der lå det en hummer, og onkel skrek opp av all hals til mannskapet, som holdt til borte i fiskebåten der Skarv nå ligger. Etter 3 måneder måtte øyeblikkelig komme for å se en levende hummer.Sundet. Svinør er en perle fra ende til annen.Vi kunne endelig få klatret litt for å ta en snarvei.Min gamle lekekamerat Laila, fra før 1963 kom gående sammen med bror, Øyvind, og dermed var det klart for en rekonstruksjon av et is-bildet "vi gjorde" i 1962.
Øivind fikk besøk, og måtte like gjerne fikse Marna'en med engang. Kan ikke kjøre uten revers.

Mens Grand-prix nå gjør seg ferdig på radioen sitter vi foran våre computere for å oppsummere båttur, videofilmer og nyte den første sommerkvelden

22.mai kl. 09.00
Avgang Svinør. Regn, tåke men ikke så mye som før Svinør. Vi ser det vi trenger å se. Glad Hugo fikk en hel dag i Svinør med flott vær dagen før. Det er trangt under broa over til Skogsøy

22.mai kl. 12.00
Hugo er ferdig med siste lunsj på Udvår. Mekker ferdig de siste websidene,TANKER, SIKKERHET før vi går til Kristiansand. Tåkesløret letter og sola varmer litt.Så har sola lettet ordentlig i det vi passerer gjennom Olavssundet.
Vi passerer grensen til Kristiansand kommune. Home

22.mai kl. 15.00
Skarv vender hjem. Entre på slaget kl. 15.00. Er det noen på brygga?Synes jeg drar kjensel på dama i svartSå skjeggeteOg Simen var ennå ikke reist "hjem" til OsloOg Øistein hadde tømt colabokshylleneMen hvor var franskmannen? Jo, han hadde 3 film-premierer i salongen så han så vi ikke på en time.Så vendte Skarv hjem til egen brygge.Og fru reder er glad for at båten er hjemme like hel og mannen enda bedre

 Men Hugo er glad. Han ble så fasinert av russen i Bergen at nå har han fått sin egen uniform

24.mai kl. 23.00-23.30

Så, hva skal jeg bli når jeg blir stor? Har denne turen gjort noe med meg? Vi får se hva som dukker opp bak skjegget. Vi avdekker lag forlag i løpet av en halvtime.Takk for at du fulgte med på turen. Jeg har de to siste dagene fått høre at mange flere enn de 100 jeg opprinnelige hadde på lista har fulgt med.