Interessert i kystkultur?

Nåtid eller fortid?

Her følger blogg fra sommeren 2023

Våren 2023 ble det lite tid og tildels mye vind så fredag 16 juni var Kari veldig klar for tur tross ryggoperasjon to dager før. Vi fikk stablet henne ombord og satte avgårde til Nilen i Blindleia. I dag fortsatte vi i 8 timer til Risør. Det var flatt hav og forholdsvis greit for ryggen, men unntak av de store båtene som veltet hekkbølgen over oss.

Utrolig hvor uanfektet ryggsmerter er når Haaland viser seg på veggen. Jeg satt rett under skjermen og kunnet gjort hva som helst uten at pubens tilskuere ville oppdaget noe

I morgen er vi kanskje midt i Skagerrak. Heretter blir det bare svenske fotballkamper.

Søndag 18 juni

Etter den flotteste dagen på vei til Risør med påfølgende nydelig solnedgang på svai på Bommen satte vi avgårde kl 05.

Men i Skagerrak ser det ut til at det er YR-tallet i parantes som gjelder. Et heller småkupert bølgenivå rundt en meter gjorde det ikke lettere for ryggpasienten. Det var behagelig etter 10 timer å fortøye i Fjellbakka. Og så løyet vinden helt.

Jeg hadde brukt overfarten, i alle fall den delen. av turen hvor det var mulig å lese, til å fordype meg i 'Sterke Jansen" (Contantius Flood, 1894) om det engelske flåteranet i København. Det er pussig hvor likt og ulikt krig var og fortsatt er. Da slåss de i alle fall mann mot mann, ikke fra en fjernstyrt drone. Og dette skjedde omtrent der vi 'kjempet" oss gjennom bølgene. Og vi også kriget mot naboene, svenskene som nå ønsket oss velkommen. Og, i 1807 som nå, det er konger og statsledere som vil krig for å befeste sin posisjon.

Under WW2 foregikk en ikke ubetydelig flyktningetransport i småbåt fra Sweigårdsholmem i Kragerø til Sverige. Dette skjedde i mørke vinterstid. Flere av flyktningene uttalte etterpå at de hadde foretrukket et år på Grini.

Trist at akkurat samme flyktningetransport skjer i dag, men forskjellen nå er at ingen vil helst ta dem i mot.

Eva holder opp steinen i den berømte kløften i Fjellbakka mens vi passerer under

Mandag 19 juni

Etter noen koselige timer i Fjellbakka, tur i kløften, oppå fjellet og shopping startet turen i den svenske skjærgården. Fantastisk. Og pga den nye havneguiden til Eva og Terje kjørte vi i sikk sakk fra den ene naturhavnen til neste, Hamburgsund og endte opp på svai i en felles bøie i Dannemark. Nei, vi har ikke gått over Kattegat, men bukta her minner visst svenskene om nabolandet. Etter en nydelig solnedgang med spørrespill og Yatzy kom regnet. Skipskatten Roger mistet lysten på å sitte på kahytt-taket.

Tirsdag 20 juni

Svenske steinhuggere hadde et godt rykte. Vi beveger oss nå inn i den delen av Bohuslan hvor en ser store arr etter steinindustrien her. Mens gatestein i Rio er hentet her drar vi i Norge til Kina for handle stein til gatene. Blir mye transport av slikt.

Fasinerende med broen over Sotelanalen som svinger til side når seilbåtene passerer.

I de "harde" trettiåra satte den svenske staten i gang et viktig prosjekt for å verne kysttrafikken. Kanalen ble gravd ut, mudret og fjell fjernet av arbeidsledige, blant annet de dyktige steinhuggerne. Broa stod ferdig i 1934 og betjenes fortsatt manuelt av brobetjening.

Spesielt gøy å se "Kvartsita" og "Atene" passere, skuter som det var veldig mange av før 1970.

Er ikke helt sikker på min svensk. Hva står det egentlig?

Gjestehavna i Lysekil ble vårt vendepunkt før vi drar oppover igjen

Onsdag 21 juni

Etter gårsdagens flotte tur til Lysekil så tåler vi litt regn. Ikke litt. Mye. Så vi gikk like godt i akvariet og kikket på alt det rare som vi ikke ser her på overflaten. Nifst mye rart under havflaten. Vi vet mye mer om overflaten herfra og til månen enn herfra til 10000m dybde. Det sies at gjennomsnittsdybden i havet er 4000m, og så er vi litt redd for at havnivået stiger 2 meter.
Dagen endte opp i Hamburgsund like ved trekkfergen som gjør en farefull ferd over til andre siden, en båttur på 110 sekunder

Torsdag 22 juni

Fra regn til sol og etter hvert regn. Når man snirkler seg oppover kysten i motsatt retning ser man nye ting. Alt er ikke som man trodde. Men en nydelig kystlinje selv om steinhuggerne har gjort alt de kan for å hugge i stykker. Etter morgenkaffen var det slutt på gassen. Krise. Gassflasker i Sverige er annerledes norske. Hamburgsund kunne ikke hjelpe. Grebbestad kunne ikke hjelpe selv om Gunnilla i Jarnboden hadde utrolig mye rart og mange deler. Derimot hjalp det med en SMS til vår gamle venninne Kari i Fredrikstad. Hun kastet seg i bilen og kom kjørende med en norsk gassflaske. Så var morgenkaffen reddet

Fredag 23 juni.

Våknet til en flott morgen. Grebbestad er allerede overfylt av norske båtturister. Livlig på bryggene, flere band i ulike restauranter, mye vind og fryktelig mye klukking fra bølgeskvulp mot skrogsiden i går kveld. Men nå, bare kos og sol. Vi la veien nordover og forsvant inn på innerste lei. Ankret opp på svai, helt stille, sol og Eva sitt første forsøk på pizza i grillen. Nydelig forsøk

Lørdag 24 og søndag 25 juni
Her ble vi liggende på "svai".Dvs det var ikke helt svai. Terje la ut dreggen foran og jeg la ut dreggen bak, og så fortøyde vi i hverandre. Slik gjør man for å kontrollere mest mulig sol inn bak, selv om vinden vil noe annet. Terje har uendelig mye batterikapasitet. Jeg har nok, dvs dersom jeg hadde ladet da vi lå på landstrøm i Grebbestad, men den dagen var jeg sur på manglende gass, vind og klukking i båten samt tre band på en gang. men nå var det deilig å ligge til ankers helt smult for alt. Skipskatten Roger lurte på hvorfor vi ikke lå inntil land, men nettopp derfor. Vi har ventet på han noen timer før når vi skulle dra videre.

23 grader i badevannet. Det er deilig - og litt skummelt. Media melder at dette kan fortsette til november. Kari tok et kveldsbad og plutselig var ryggoperasjonens smerter nesten borte i vektløs tilstand.

Kvelden her "langt inne" i innerste skipslei retning Strømstad ble om mulig enda roligere.

Eva tok et bilde noen få av syklene på Koster

Søndag 25 juni.
Sola har snudd for lengst. Vi snudde snuten utover til Kosterøyene. Jeg har aldri sett så mange sykler siden jeg var på sentralbanestasjonen i Amsterdam. Dette er en liten svensk øy, og fergene fraktet folk ut og inn fra øyene hele tiden. Koster har mange uthavner, men jaggu har de mange koselige gjestehavner også. Terje fant ei fin brygge på Nord-Koster. Vi tok en hyggelig tur til butikken. Den åpnet visst dagen før, og hyllene var allerede ganske tomme. Et trafikkskilt med viktig beskjed; spaserende holder til venstre side, og syklister holder høyre, men hvordan det så ut fra andre retning fant vi aldri ut. Derimot syntes jeg at det blåste for mye her i Kostersundet. Jeg insisterte på lesiden av Syd-Koster for å ligge på svai i stille fin sol. Der fant vi både ankerbunn - og enda mer vind. Etter en flertallsbeslutning som jeg tapte flyttet vi oss til gjestehavna i Korshamn. Nei, vi er fortsatt i Sverige folkens - Korshamn med "m". Men forholdsvis ny opplevelse de siste årene er at gjestehavnplassene er merket med rødt og grønt lys, der vi kan kjøpe oss "parkeringsplass" mot web-bookning. For 340,- skifter lyset til rødt og vi får lov å ligge til kl. 12.00 neste dag, men da kan man risikere at en illsint svenske kommer dersom du ikke overholder parkeringsbestemmelsene, tar inn parkeringsballongene og forsvinner fortere enn svint. Hvem er egentlig svint?

Det utrolig sjarmerende innslaget på Koster er den selvbetjente fergen mellom syd og nord-Koster. Dvs nå var sesongen begynt, og de før nevnte tusenvis av syklister skal også etter hvert ferges over 60 meter. Så nå fulgte det en skipper med på turen.

Det er ikke Utrykningspolitiet som skjuler seg i buskene, men sladrespeil. Når 9 millions bycycles skal trafikkere disse små øyene er det viktig å ikke kollidere i de små vegkryssene som snirkler seg rundt øya

For oss som normalt reiser på kysten øst for Lindesnes er det ikke så ofte vi opplever å se sola gå ned i havet. Men det gjør vi hele tida på Bohuslan-kusten - så fremt man oppholder seg langs havet eller kikker over fjellskrenten. Nå har vi vært ei uke i Sverige. Ja, kysten likner på norskekysten, men det er mye skjærgård, små bygder med butikk og veldig søte svensker som ikke skjønner norsk. Og det kan nok lønne seg å feriere her før fellesferien starter. Det er tydelig at syklene skal i drift og at det kommer enda mange flere nordmenn enn det allerede er her nå.

Mandag 26 juni.
Våknet til et nydelig vær på Koster, skyfritt. Men hva sier YR? Utrolig, det skal pøsregne kl 15.00. Vi fortsatte ferden innaskjærs til Strømstad. Folk i alle aldre, dvs for min generasjon betyr jo det, at det stort sett var gamlinger. Men damer i alle valører badet og solte seg på den nydelige badepynten ytterst i gjestehavna. Og på slaget så åpnet himmelen seg og folka forsvant. Det er dette folk fra andre klima elsker. Sol, regn, vind, stille. Alt på en gang. Men vi klager fort når det tyter litt vann gjennom en solstrukket kalesje.

Det gikk fra overfylt bade- og solplass til absolutt ingen på få minutter. Hva ellers foretar man seg i Strømstad. Prisene er som i Norge. Kanskje en fergetur til Sandefjord?

Det er lite som skal til for å la seg irritere når det regner. Et sted kommer det 4 dråper inn gjennom sømmen

Tirsdag 27 juni

I går lot vi Sandefjordsfergene seile sin egen sjø og inntok en bedre middag i Strømstad før jeg tapte nok et slag trippelYatsy mot Kari.

I dag er en fin grå, passe varm sommerdag. Folk bader, båtturistene forlater havna for å nyte stille hav. Hva venter oss i dag? Vet ikke. Vi skal passere Dynekilen. Visste Tordenskjold hva som skulle skje der? Var det planlagt eller en tilfeldighet?

Vi forlot Strømstad sammen med "norskebåten". De dro til Sandefjord. Vi dro til Herføl og videre opp til vi fant tre små holmer, Andholmene. Det liknet veldig på sånn vi ferierer i Norge. Dette er Norge. Så rart at man kikker etter tollbåten når en passerer grensen til tross for at vi ikke har smuglet noe som helst. De colaboksene hadde vi faktisk med fra Kristiansand, og de svenske koster det samme når du regner med panten - som du ikke får tilbake i Norge. Og Dynekilen lå forlatt og rolig. Tordenskjold hadde forlatt åstedet for 307 år siden. Han ble forøvrig tre år eldre enn alle de andre kjendisene som strøk med da de var 27; Janis, Brian, Jimi etc

Vi kan ikke klage. 22 grader i vannet. Svenske kjøttbuller og litt for mørk kaffe og hardt brød i skuffen. Ellers er det meste ganske OK. Det finnes mange folk i verden som har det forferdelig mye verre.

ONSDAG 28 JUNI
Vi våknet til et stille nydelig vann. Var litt spente siden det kom diesel ut av lufterøret til septiktanken kvelden før. Den var vrien. Hvordan kunne det skje? Men løsningen var rett og slett at det har blitt pumpet inn litt dieselsølt sjømann til toalettet i en gjestehavn, dette har blitt liggende å flyte øverst i septiktanken, og når denne ble for full så rant det ut av luftehullet. Veldig ubehagelig å grise til den fine bukta med et par skjeer diesel, men det ser jo ut som 100 liter.

Ellers skiltes våre veier her. Eva og Terje dro hjemover mens Kari og jeg fortsatte inn Svinesundet til Halden

Under den "Store nordiske krig" i 1716 anla kong Carl den XII, dvs det var svenske ingeniører og tømmermenn, en flytebro her for å frakte sitt tunge skyts for å ta Fredriksten festning. Det ble kamp i dette området og igjen var Tordenskjold på ferde for å stoppe galskapen, men han kom for sent. I dag opplevde vi en stillestående kø av trailere på vei TIL Sverige. Hva er det vi produserer i Norge? Fisken blir jo sendt med fly til Japan og olje går på skip og gass i rør. Er disse trailerne tomme? Har alle levert sofa på IKEA?

Jeg tok en tur opp på høyden til den gigantiske Fredriksten festning, men det eneste denne kanonen ville truffet nå er den flotte jernbanestasjonsbygningen i Halden. Derimot er vi oppvokst med at "joik har større kraft en krutt", men Katrine Moholt så ikke ut til å ville egge til strid. Carl den XII klarte imidlertid å ta seg opp på festivalhøyden lenge før kamera så dagens lys, men i mørke falt han, enten for et tilfeldig streifskudd fra en nordmann på festingen eller, fydda, for en svensk kule. Kanskje derfor de lot han ligge begravet her. Historikere har ikke funnet drapsmannen, og nå har politiet henlagt saken etter 300 år.

Vi har nok krig i verden så jeg returnerte til sentrum for å nyte en stille kveld i Halden uten ytterligere knall og smell. Men der tok jeg kraftig feil. I sentrum rægga den ene amerikanske dollargliset etter det andre. Var det Joe Biden og hans styrker som hadde inntatt byen?

Nei, disse fotsoldatene var av den mer dovne typen. Hver onsdag om sommeren kommer det bataljoner av biler fra hele landet, og nabolandet, i ulike flotte farger og merker. De trener på å kjøre i ring, parkere, kjøre i rundkjøringer og stille seg opp alle mulige steder det er mulig å stå med motoren i gang. Og det smeller i V8 som en miltraljøser og publikum klapper og tar bilder og skulle ønske de også hadde en garasje full av verktøy og jekker.

Og plutselig dukket Astrid opp. Karis lekekamerat fra Tønsberg. De hadde ikke sett hverandre på 60 (!) år og hadde visst flere ting å gjøre opp for, ildspåsettelse, plommeslang og plaster på knærne - slik ting barn før holdt på med. Vi slapp å kjøre rundt i dollarglis men fikk en speed-dating av Halden i japsebil. Det ble to turer til festninger på en dag, og med en fantastisk utsikt ut over fjorden, kabelfabrikken, steinraset på fabrikken til Saugbruksforeningen så må jeg si at jeg fikk ganske god kontroll på aktiviteten i Halden. Det er ganske stor forskjell på offshore-strøm-kabler i Halden og alpinanlegg i Hemsedal, men samme fylke er det nå likevel - enn så lenge.

Etter å ha takket Astrid for livlig prat og orientering om Halden, sett fra en kommunepolitikers øyne, så la vi igjen noen kroner i billig diesel - mye billigere enn i Sverige, og på veien nedover Haldenvassdraget fikk vi fanget begge Svinesundsbroene (1946 og 2005) i ett eneste kunstnerisk ingeniørverk. Hadde det ikke vært for Tordenskjold ville vi nok enda kjørt over Svinesund på en flytebro bygd av svenske tømmerstokker

Men enda har ikke Wikipedia klart å fortelle oss hvor det er hogd inn "1904" langs norskegrensen til Sverige. Vi ble da selvstendig først i 1905, og det var en viss svensk troppeoppbygning før dette, men vi trengte vel ikke hogge det i sten for at svenskene skulle skjønne at "her går grensen"

TORSDAG 29 JUNI

Vi lurte oss inn mellom noen små holmer på 1 meters dyp og plutselig var vi helt i skjul for den verste storm. Tordenskjold hadde fått oppkalt ei vik litt lenger nord, men foretrakk vår egen.
Det er grunt inn til festningsvollene. Da kong Carl XII planla å erobre Fredrikstad måtte han frakte alt i flatbunnede prammer. Vi var uoppmerksomme et øyeblikk og holdt på å kjøre oss fast i det langstrakte mudderet. Sånn er det når det skal blogges og kokes kaffe og nyte gråværet. Nå ventes en ny matros skal entre skuta

Da Tordenskjold holdt på her så var disse murene allerede over 40 år gamle. Nå til dags river vi hus som er så gamle.

Niesematros Agnes benyttet en tur i Gamlebyen i Fredrikstad til å få seg en hatt. Dette er en levende by der folk bor, driver forretninger og turisme. Det sies å være forsvaret som er dårligst på vedlikehold.

FREDAG 30 JUNI
Vi møtte på Kari, som reddet oss med gass i Grebbestad, i Gamlebyen. Hun ga oss en orientering om Gamlebyen og koselige kafeer. Kari skal åpne sin fotoutstilling i denne vinbaren i Gamlebyen. Den vil stå hele juli. Kom å se Kari sine foto og hva hun fokuserer på. Jeg liker stilen veldig godt - og de sterke fargene.

Kong Fredrik 2 av Danmark-Norge anla festningen i Fredrikstad.

Jeg, derimot, måtte ta til takke med en gapestokk, men ikke vet jeg hva jeg skal straffes for. De må ha blitt ganske trøtte i knær og rygg etterhvert.

Matrosene så ut til å være mest opptatt av bading, men motivet bedrar. Både Agnes og Kari svømte ut med fortøyningstau foran og bak. Denne natta la vi fortøyd litt værhardt til med trygge tau i begge ender

Matrosen fant seg fort tilrette ombord

LØRDAG 1 JULI
Etter besøk i Gamlebyen og proviantering dro vi ut det østre løpet og fant først en badeplass, på svai på 2 meter, og deretter fortsatt vi ut i veldig sterk vind, men veldig lite bølger. Det er med andre ord ganske flatt på Hvalerøyene. Etter litt om og men så fant vi den fineste uthavna på Hvaler "Fredaghølet". Her lå det mange båter fortøyd. En hyggelig nabobåt ville gjerne hjelpe med fangelina, men i det han trodde han hadde fanget den så gled han rett ut i sjøen. Heldigvis smilte han etterpå og påstod at mobilen tålte vann. Han ble rimelig vått i luggen.

I dag har vi ligget fortøyd inntil vinden skulle løye på kvelden. Den yngste matrosen badet og stupte så mange ganger at vi mistet kontrollen, men da klokka viste mindre vind satte vi over Oslofjorden. Tønsberg i sikte. Etter litt bølger endte vi opp på svai foran de feteste eiendommene på Nøtterøy. Skarv svaier ikke så mye som GPS'en viser. Da hadde vi ligget ganske så tørt et par ganger. Men vi ligger i flatt stille vann

Ja, legge seg? Først må tante og niese gjennom en trippel-omgang YATSY. Agnes vant

SØNDAG 2 JULI
Det var dagen for barndomsnostalgi for Kari. Etter obligatorisk bad dro vi inn til Tønsberg og kjøpte Norges dyreste gasstankpåfyll. Sesongen har begynt. Deretter ventet vandring på gamle tomter. "Her stod godtekiosken som jeg kunne forsyne meg av". En av svigerfars underordnede sørget for å betale 4- åringens sukkervaner - hun med de fine krøllene. Nå var kiosken revet og en veivals hadde sørget for at restlaget lå godt studd i grunnen.

Deretter var det syning av barndomshjemmet der Kari, sammen med Astrid fra Haldenbesøket, hadde "bodd i hele sitt liv," fra ca 2-8 års-alderen. Imidlertid har det vokst opp en enorm tuija foran huset, og dermed var det vanskelig å se at huset hadde vært blått. Etter 60 år var det nå malt gult. Agnes trodde ikke sine egne øyne og rettet derfor på brillene.

Den norgesberømte TV-tolleren Magnus hadde forsterket vaktholdet medbrakt Mats og Maja, og vi kunne drodle litt om vårt samarbeid i KOLON teater for 20 år siden

Agnes og Mats fant veien via Slottsfjellet til "Kristina". Uansett hva hun prinsessen gjorde i Spania så lærte vi at hun ble født i år 1234 og at bronsestatuen var gitt byen av Trevernforbundet (!) (med stor fare for faktafeil her)

Deretter gikk turen til Slottsfjell skole. En imponerende bygning fra 1800-tallet, selv om Kari gikk her mye senere da.

Fra Slottsfjellet så det ut til at Skarv var klar for å passere Tønsberg Tønne. Det var vindstille og etter kafe, dusj, butikk og alt hva Tønsberg kan by på satte vi kursen ut fra Tønsberg i nydelig stille kveldssol.
Men stille ble det ikke. Jo nærmere vi kom "Tønna", desto mer følte vi på de gamle bølgene fra dagene før. Det ble etter hvert ikke forsvarlig verken for skipper eller passasjerer å stevne ut og vi endte opp i Tallakshavn på svai, en forholdsvis stille havn et par hundre meter før Tønna. Hadde håpet at bølgene skulle roe seg, men etter 3 forsøk endte vi opp i en liten brygge 3 km fra Sandefjord sentrum, men i feil fjord. Dette området fra Tjøme til Jomfruland er et svært utsatt kystområde. Det var derfor losene fikk overbygde båter her "Sølling-båter" - lenge før resten av Norskekysten

Gammelt bilde viser "Tønna" som har vist sjøfarende veien forbi dette farlige havområdet i mange hundre år

MANDAG 3 JULI
Etter en urolig natt satte vi kursen tilbake til Vrengen, mellom Tjøme og Nøtterøy. Slaget var tapt. Vi er værfast i et veldig flott område. Det er bare å legge nye planer. Ikke før hadde vi proviantert, så stod Reni, Karis bestevenninne fra Tønsberg, med biltransport ut til Hvasser. Koselig prat om alt som skjedde for 60 år siden og alt som skjedde nå. Agnes er vant til prat mellom gamle mennesker og takler dette veldig godt. Resten av kvelden tilbrakte vi i Skarv med potetgull, mobil og vinden ulende - selv her inne i skjul bak KIWI-butikken og tankanlegget på Kjøpmannsskjær var det en antydning av bevegelse i båten.

Tidligere bilde av skipperen den gang han var liten matros hos sin far og de pleide å fortøye under Vrengenbroa i påvente av bedre vær rundt Tønsberg Tønne

Nå som gassen er så dyr kan det lønne seg å fylle på litt under dyna.

TIRSDAG 4 JULI
I dag forlot matrosjente Agnes oss. Reni og Kari kjørte henne opp på E18 hvor en noe forsinket, stappfull VY-buss tok henne videre til venner i Kristiansand. Mange nye erfaringer for en 12 åring. Hun har ikke vært det minste redd i bølger som selv skipperen ikke likte, men lærte også at det er ingen skam å snu. Nå skulle skuta vaskes, ryddes og gjøres klar for at bare Kari og jeg skal farte videre så fort bølgene utenfor Tønsberg Tønne og Rakkeboene tillater det. Vi er litt "forsinket" i forhold til andre avtaler, og det er aldri noen god ide å lage tidsmessige avtaler på båttur. Det er været som bestemmer

Iflg DMI - den danske værmeldingstjenesten skal bølgene legge seg i morgen tidlig. Vi tøffet ut til "Verdens Ende". Leia mellom Hvasser og Tjøme er verdt en båttur, men på Verdens Ende er det slutt. Vi la oss i venteposisjon sammen med alle de andre trebåtene.

Legger bølgene seg? Gjestehavna på Verdens Ende må være en av de mest spektakulære på denne kysten. Utsikt rett ut i et kav av bølger og skjær, restaurant, serviceanlegg, badebinge (?) og kystkultursenter. Mye å finne på mens en venter på at noen kan benytte all energien uti havet til strømproduksjon.

Det finnes knapt fyrvoktere lenger, men han karen som skulle holde fyr i denne kurven hadde en stri tørn med å hente ved, men tenk så viktig det var å signalisere hvor kysten og de tallrike skjærene lå. Før GPS kunne man rundt i verden oppleve at banditter satt opp fake-fyr slik at båter feilnavigerte og endte med forlis. Så var det bare å plukke vrakrester dagen etterpå.

ONSDAG 5 JULI
En lang dag og et langt stykke hav venter oss. Vi får bekreftet hvorfor Skagerrak er et opprørt havstykke. Alle frykter Atlanteren, Nordnorge, Stadt.... Ja, når det virkelig stormer så vil jeg ikke være på havet der, men her er det ofte litt midt i mellom. Vi hadde lagt oss klar ytterst på Tjøme, det var nesten vindstille og sjøen så flat ut. Det var den ikke. Området rundt Verdens Ende er grumsete og sjøen rører seg til, men hele området mot Svenner (bildet over) er grumsete, og da vi omsider kom dit var det godt med en stopp med frokost og bading i sola. Så så det ut til å være bedre vest for Svenner. Det var det heller ikke, og de store havdønningene tvang oss inn til Stavern. Her var havna full av båter, og flere kom og byen var full av boder med nips og klær til såkalt tilbud. Vi flyttet oss ut til Castellet hvor Tordenskjold ofte holdt til. Etter middag og soving å svai valgte vi å prøve turen videre. Ingen skam å snu - var mantraet. Men nå hadde sjøen lagt seg og vi durte gjennom den indre leden av Rakkeboene, og det er det ikke ofte vi har gjort. Så etter en fin, regnfull tur over Langesundsfjorden kunne vi legge til yndlingsstedet "Skrata", like innenfor Jomfruland.

Totalt kom vi ganske uskadet fra den lange turen fra Tjøme, via Svenner og Stavern til Skrata. Men man er nok aldri flink nok til å sikre alle ting før en slik tur. Den gamle keramikk-tallerkenen var faktisk erstattet samme dag av nye i hardplast. Men den har tålt mange harde bølger

TORSDAG 6 JULI
Vi våknet til regn, mye regn. Så vi valgte å forlate Skrata og passerte det smale sundet på Rauer hvor det var så smalt at vi skrapte litt. Faktisk smalere enn hjemme i Nåløyet. Så dro vi til Risør mens det regnet og tordnet. Det ble tid til klesvask på turen mellom Portør og Risør. I Risør var det gatemarked med krukker i alle fasonger, også noen pene. Så kjøpte vi noen bukser og dro ut til Bommen og ventet på sola. Så kom den etterlengtede kveldssola. Den sola som nytes mens alle båtene rundt oss også nyter. Stille samtaler, båter på svai som svaier i alle retninger fordi det er vindstille. En sånt væromslag som er spesielt på våre breddegrader. Til slutt er det bare å ta inn lykta og kjøre en avsluttende YATSY før en sovner uten et eneste klukk i skroget. Det er mange utlendinger som elsker dette klimaet, allemannsrett, null forskjell på flo og fjære.

FREDAG 7 JULI

Har fasinert meg hvordan en "øy" ikke var en hindring for få ti-år siden. Her på dette skjæret et steinkast unna fastland i Risør var det slipp for fraktefartøy og båtbyggeri. Her tilbrakte jeg en hel sommermåned i 1961 da pappa gjorde store endringer på sitt fraktefartøy.

Et fraktefartøy av denne størrelsen måtte ha 2 livbåter - til 2 mann (!). Så lenge disse båtene var ombord var det ikke så nøye med hvor de var. Pappa, eller båtbyggerne på Skjæret, plasserte dem på taket av styrhuset. Umulig å få ut med den lille krana - i alle fall i dårlig vær. Ofte da man trenger livbåt.

Så lagde de en ny fortøyningspullert. Skikkelig handverk. Den er like god i dag - etter 62 år. Jeg sjekket den for et par år siden i England.

Tja, det er visst over 30 år siden jeg sjekket den.

Vel, dagen i dag er helt nydelig. Etter proviantering i Risør gikk turen tilbake til "Bommen". Her var det så fint i går. Plutselig var det mange flere båter i havn og skjær. I dag blåser det litt mer. Vet ikke om vi gidder flere bølger til Lyngør - når det er meldt mindre vind i morgen. Slik skal båttur være. Men kanskje vi flytter oss i kveld likevel. Slik skal også båttur være.

LØRDAG 8 JULI
En vakker morgen på Bommen i Risør og etter bad i bare 16 grader var det nedtur fra tidligere 23. Fin tur til Sandøya og traff båtene Rabalder og Anthea.

SØNDAG 9 JULI
Dro videre til Valøyene og møtte Bjørg og Per. Vi forsynte oss av ei flytebrygge hvor det stod "FORBUDT", men med liten skrift for dem som ikke gadd å kikke nærmere "FORBUDT lørdag og tirsdag kl. 11.00 etc". Fin kveld

MANDAG 10 JULI
Dro hjem til søppeltømming og klesvask. Skipskatta forlot selv skipet og fant sin egen vei hjem til gulv som ikke beveger seg i alle retninger. Han sovnet rett og slett på entregulvet.