Norgesferie 2021
"Norskekysten på tomgang- eller 6,5 knop"
DEL 2 - FRA 5.JUNI TIL 7 JUL LIGGER SISTE BLOGGDAG FØRST
Jeg avslutter denne bloggen for båttur Kristiansand - Remøy (Ålesund) med bilde av onkel Sverre som nå går i sitt 92.år. Han skryter ikke av at vi er modige som gjør turen, eller passerer Statt. Han forventer at vi bruker hodet, men ellers ikke lar være å prøve. Da jeg før 2005 begynte å tenke lang tur til Tromsø så sa han; når du kommer til Ålesund så blir jeg med til Shetland.
Jeg har gjort et dumdristig valg på turen, men ellers er ingen av havstrekkene mer utsatt enn "Tånes" eller "Homborside" i vår egen kystnærhet - dersom vinden har feil retning eller feil styrke. Men da vi gikk fra Fedje var begge deler feil.
Kysten vår fra Gøteborg til Tromsø er fantastisk i forholdsvis liten, saktegående båt - som verken stikker dypt, er høy eller bred. Vi har lurt oss under små bruer, trange sund og veldig grunne områder. Vi har blitt imponert over båtlag som bygger flytebrygger og båthus. Det har vært en glede å vippse penger for plass og strøm. Og vi takker alle som har stilt opp med båtplass, guiding og hyggelige samtaler.
Korona har gitt mange nordmenn mulighet til å oppleve det landet utlendinger søker. Det oppleves veldig forskjellig på båt, bil, sykkel eller kajakk. Men gjennomsnittlig fart bør uansett kke være mer enn 6 knop
Måken Maiken ville være med på frokosten vår og banket på ruta med nebbet. Etter en kort rådslagning ved frokostbordet valgte vi å ikke invitere inn. Skarv ligger godt fortøud på Udvår og venter på mye regn og vind.
Maken til regnvær. Noen få seilbåter søkte inn på Udvår i vinden. Vi nærmer oss hjemmehavnen i Kristiansand i morgen
Naturen er fantastisk. Fra pøsregn og sterk vind til solnedgangen i blikkstille hav på noen få timer
Morgenbad i skiftende skydekke. Etter en liten befaring på hyttene til gamle søskenbarn i Svinør bar det videre.
Hattholmen fyr, like utenfor Sjøsanden i Mandal, har alt; grov sjø, lun hage, Bård Breiviks kunstinnstallasjon, mulig overnatting, koselig brygge.
Vi avsluttet dagen ved Sjernøybroa på privat gjestehavn hos Irene og Øystein
På denne siste delen av turen skal vi innom familie og bekjente. Først ut på Spangereid hos gladlaksen Roald hvor vi fikk med oss lykkelige egg.
Svinør er en av de flotte, bevarte uthavnene som veldig sentrale i seilskutetida. Da jeg var liten og bodde på Svinør husker jeg turistbåtene fra Mandal kjørte gjennom sundet, og alle turistene hadde hvite hatter.
Etter morgenbad i det innelukkede bassenget ved Børøya i 20,5 grader ble det et kort handlestopp i Korshavn før turen gikk til sydspissen av Lindesnes.
Sjøen lå som en uoppredd seng utenfor Lindesnes fyr, regnværsskyene parkerte inne over land. Fyret var fullt av folk.
På det, nesten, sydligste punktet i Norge, 21 grader i vannet og varmt i luften.
Lunsjmusikkøvelse mens noen regndråper vikarierte for den manglende solen
Skarv fortøyd på en av de mange flotte steinbryggene som er anlagt i Lindesnes kommune. Ser ut som de har ligget der alltid. Fne toalett, der de pent skjult løser alle mennesker sitt daglig behov. Lefsøy i øygruppen Våre ved Lindesnes
Plutselig var vi kommet i "sesong" med flere båter. Eva & Terje kom med sin båt fra Kristiansand. Havtåka seg innover og utsikten ble ganske trolsk
Rasvåg innbød til spasertur i trange smau og flotte, gamle hus som slynger seg rundt knattene i havnen
Besøk på museet "Fedrenes minne" tross det var veldig mange minner her fra kvinnenes dagligliv. En hyggelig guide på 12 år med stor kunnskap om seilskutetid og fløteseperator
Loshytta i Rasvåg ligger med god utsikt til Lista. Godt forankret når det blåser som verst
Rasvåg, et sted som har gitt plass til både blomster og bi(l)er
Fra loshytta kunne vi se rett til Lista fyr (mobilkamera 14 km i luftlinje). Vi startet opp og kom oss til Borhaug i litt ubehagelige bølger. Tid for middag og vente på at vinden løyer - eller var det fotballkamp fruen ventet på.
Masse bobiler, noen tyske fiskere og flott stemning på Borhaug. Vinden la seg og tid for å fortsette.
Og mens gutter med ulike tskjorter løp rundt etter kula så fikk den store kula en gjennombruddspasning i skydekket, mens en enslig seiler skulle seile rett i solnedgangen.
Dagsetappen avsluttet på Børøy i Rosfjorden. 21 grader i vannet får en til å føle sommer. Da er vi ferdig med alle åpne, lange havstykker for denne gang.
Godt å være "hjemme" igjen- selv om det er noen dagsetapper igjen
Vi forventer fint vær, lite vind, og så skal vi innom Sokndalsstrand, Jøssingfjord, Tele, Kirkehavn og Rasvåg før vi nærmer oss Listalandet
I en tid med veldig rare fylkessammenslåinger vil vi slå et slag for at kysten av Egersund og Sokndal bør høre til Agder med sin tidvis beskyttende kystlinje og veldig spennende skjærgård. Så kan Rogaland få Sirdal i bytte siden de stort sett er befolket av rogalendinger.
Så gledet vi oss til Sokndalsstrand. Stedet ALLE må besøke. Handelssted som ble reddet fra forfall for 30 år siden av ildsjeler. Bil, båt, sykkel med eller uten motor. er perfekte for å komme ytre veirn til Sokndal.
Neste fjordtarm er meget kjent for gruveindustri, men en hendelse 2 mnd før 9april 1940 skapte politisk forvirring da engelske krigsskip angrep det tyske fangeskipet Altmark i Jøssingfjorden, derav ordet "jøssing" som nazistene brukte som motbegrep på dem som var engelskvennlige i motsetning til de selv som blr kalt "quislinger", og som ble et verdensomspennende begrep..
Med sterk utgående strøm ble det kavete bølger inn til Åna-Sira som ble neste fjordtarm vi måtte innom
Videre langs det høyreiste fjellet kommer de horisontale jettegrytene. Et sjeldent, visstnok, fenomen. Tilgjengelig fra land, men bratt
Så var tiden inne for "Carhampton"aksjonens base. 40 norske soldater i norske unifomer skulle kapre tyske lasteskip. I begynnelsen av januar 1943 lastet soldatene 10 tonn med våpen og utstyr inn her Telebukta. Resten kan du se på filmen Starheim under "mine filmer". Ifølge Leif Tronstad sine dagbøker var det Carhampton han var opptatt av, ikke Tungtvannsaksjonen på Rjukan som han også organiserte i samme tidsrom
Etter en kort overfart over til Hidra er vi på vei inn til fienden. Det tyske fortet "Hågåsen" voktet kysten fra Lista til Egersund. Og dersom Starheims vaktsoldater tente en sigarett ville de kunne ble observert fra tyske vaktposter noen nå få kilometer unna.
En flott spasertur fra Kirkehavn på Hidra til det tyske fortet "Hågåsen" på toppen av heia.
Det er mulig å leie den rosa bua til overnatting, men vi satt i den blå, åpne bua mens en liten regnbøye gjorde det litt surt noen minutter
Nå er det stort sett fredelige typer som befester området, selv om de også driver bedriten aktivitet
Etter en flere timers tur på heia forlater vi den vakre kirken i Kirkehavn og begir oss rundt Hidra til Rasvåg gjennom idylliske Eidekanalen.
En kjappversjon gjennom en kanal som ble bygget for at fiskerne da slapp å gå utaskjærs i dårlig vær fot å lomme på innsiden av Hidra
Trygt fortøyd i Rasvåg. Nok en gjestehavn med dusj og vaskemaskin etc. Hidra med restaurant, fort og nydelige Rasvåg er vel verd et besøk uansett befordringsmiddel
Nattstemning fra en av de vakreste havnene- når man kikker 360 grader, og jeg misunner hver enkelt av de 60 båthuseierne jeg ser fra båtvinduet før jeg legger meg. Vi har ikke tradisjon i Kristiansand for båtnaust, selv om vi ohs har liten forskjell på flo og fjætr.
Etter en dag med hyggelige besøk i Tananger gjorde vi oss klar for en grytidlig tur rundt Jæren. Kari fikk også tilfredsstilt sitt sportsbehov mens Harald snorket. Noen gutter av ukjent nasjonalitet sparket ball sammen. Kl 02.00 ble skipperen vekket av rederen
Etter litt "gammel" ubehagelig sjø ut til Jærens rev før solen stod opp kl 04.00 og vi fikk dønningene behagelig bakfra mens sola stod opp over jærbuene.
Fjordline fra Danmark til Bergen dukket opp i horisonten.
Vel forbi åpne Jæren kommer "knudrete" Eigerøya og skjærgården rundt Egersund. Lite kjent og nydelig skjærgård. Gikk inn et veldig smalt sund ved Hellesundsholmene, og plutselig helt flatt vann.
Etter noen timer med søvn på svai, ble det turens kaldeste bad, 14 grader, og muligens 13 grader siden termometeret er kjøpt på Biltema. Hele den grunne fjorden inn til byen er full av båtnaust og velholdte eiendommer.
Og årets skattepenger gikk til ---- Egersund. Landets morsomste butikkeier, Eivind Endresen, selger skjorter og hatter med historier.
Ganske til forskjell fra sterile kjedebutikker. Det ble både skjorter, jakker, veske og hatt. Så nå trenger jeg ikke kjøpe mer på flere år
Ingenting å klage på i Egersund sine trange smau
Etter å ha fyllt diesel for 4.gang på tur/retur Ålesund ble kursen lagt sydover fra Egersund. Litt tunge dønninger gjorde det litt kjedelig så derfor var tiden inne for å finne et hull i fjellveggen. Og inn en smal liten fjordtarm, bak en molo dukket Nesvåg opp som troll av eske. En innhugd tekst i fjellveggen vitnet om at Nesvåg har reddet skip i nød mer enn en gang. I Nesvåg fant vi ei fortøyningbøye midt i havna, derfor et 360 graders panoramabilde.
Etter middag på svai i Nesvåg fortsatte turen i kveldssolen til Rekefjord. Stedet er en blanding av gammel gruveindustri fra siste del av 1800-tallet og moderne steinbrudd. Havnen er stor og godt beskyttet og var anløpssted for kystruten mellom Bergen og Oslo. Ikke minst er dette siste del av krigshistorien om Odd Starheim og SOE-soldatene da de kapret kystruteskipet Tromøsund 28 februar 1943. Vi lagde en spillefilm om "Carhampton"-aksjonen - med en scene fra Rekefjord.
Minnetavlen for senkingen av Tromøsund. Min påstand er at Odd Starheim ville vært fremstilt i ettertidens krigshistorieskriving som en av de største heltene. Men døde helter, som ikke er godt nok kjent for desom førte pennen, blir glemt. Starheim er nok ikke den eneste.
Du kan se filmen vi lagde om Starheim ved å klikke inn under "mine filmer"
Det ble mange inntrykk i et langt døgn. Nattastemning fra gjestehavna i Rekefjord ved midnatt
Overnattet på øya Rott like utenfor Tananger. Det blåste opp før vi rakk å spise ferdig men rakk morgenbad. Vannet har, forventningsfullt feil, blitt kaldere dess lenger syd vi kommer. Etter litt hard sjø like utenfor Rott la vi oss til kai og badet i sol helt innerst ved fiskebåtbrygga i Tananger
Så kom kusine (Ingebjørg og Erik), svoger (Helge) og gamle venner (Bente og Torhild) på rekke og rad.
Vi skal "utaskjærs" noen dager, og igjen betyr vindretning og vindstyrke noe for seillasen. Innom Kvitsøy i dag, og landligge i Tananger på tirsdag, før vi prøver oss på Jærens rev natt til onsdag
God plass i gjestehavna på Kvitsøy, og Kari hadde allerede gjort avtale med tidligere kollega, Tonje, som hadde god utsikt mot havna. Og så lærte jeg at det finnes en raskere inngang til øyriket fra nordsiden, der vi ankom fra Skudeneshavn. Den høye bygningen og antennen hører til trafikkstasjonen for den livlige skipstrafikken i området. Ikke så mange steder i Norge vi har tydelige trafikkorridorer ut og inn.
Etter besøket fortsatte vi til øya Rott. Tidligere viktig base for losene. Og losene drev nok "mangesysling" med kombinasjon av småbruk, sauehold og fiske.
Syntes det var sluring da vi la til i går. Og ganske riktig, dynamoen "hang og slang", men heldigvis fant vi mutteren helt under motoren. Takk til Clas Ohlson for lang magnetholder, og forøvrig at det ikke skjedde ved Fedje.... Forøvrig veldig praktisk å ha motoren plassert mellom brødboksen og kjøleskapet. Så var vi klar for turen videre
Så ville ikke autopiloten mer, akkurat her langs det lange, kjedelige Karmsundet. Så da måtte jeg sitte å styre selv. Men ved ankomst Skudeneshavn fikk hun en ny sikring og ble like blid.
Kan se ut som de har nok strøm på Karmøy til å lade både mobilen og bilen
Ved runding av sydspissen av Karmøy blåste det opp litt. Håper de hadde tette vindu oppe på fyrhuset i gamle dager
Men vi kan ikke klage på varmen i solkroken i gjestehavna i Skudeneshavn.
Forsøkte å kommunisere med tåkelurens far, Ole Christian Hansen, men han hørte ikke et pip av hva jeg sa
Derimot stod det en kar på brygga og anbefalte fiskesuppe på en en av kafeene inni smauene. Smakte utmerket
I mellomtiden er alle gjestebrygger fyllt opp, og seilbåtene begynner å fortøye på hverandre. Stor forandring fra den gang Skudeneshavn var kjent for sin seilskutetransport av sild til Riga. Normalt hadde byen 2000 innbyggere, men i sildesesongen oppholdt det seg 20.000 fiskere og løsarbeidere som saltet sild i tønner. Men seilskuterederne var ikke parat for overgang til dampskip og andre byer overtok Østersjøtrafikken.
Vi har på denne turen passert mange ti-talls supplybåter som har ligget i opplag - lenge. Får håpe oljebransjen ser seg godt rundt etter nye næringer i havbruk, havvind etc
Så senket fotballen seg over landet
Og så senket mørket seg over havna i Skudeneshavn. Sola har snudd, vi går mot mørkere tider igjen
Stemning i kafeen på Røvær, en kort båttur fra Haugesund
Det ble en Hennig Olsen og Hyllebær fremfor kompe/komle til frokost
Haraldhaugen åpnet i 1872 for å bygge Norges nasjonalitetsfølelse i anledning 1000 årsjubileet. 40.000 var tilstede den gang. Akkurat i dag var det oss to og noen andre geitebukker.
Var her forresten i 2005 etter en båttur til Tromsø. Bilde fra den gang. Og muligens samme dongeryjakke, sier Kari - med et sukk
Ellers skjer lett dette når vi legger til i by
Vi startet dagen med tur/retur gjennom den 1,7km lange Kulleseidkanalen. Den ble påbegynt i 1855 slik at fiskerne kunne komme seg trygt og raskt gjennom Bømlolandet uten å måtte gå rundt på værutsatte plasser. Denne kjøreturen tar 9 minutt. Her kommer en raskere versjon på 37 sekund
Vi tøffet avgårde på yttersiden av Bømlo mot merkelige Espevær. Ikke pga av folka. Her er både gourmetrestaurant og hummerpark, men jeg skulle overraske Nansy som har røtter i Svinør og vi begge hadde frakteskipperfedre. Sendte sms fra kafeen og lurte på hvorfor hun ikke satt der, men det tok ikke lange stunden siden hun bodde like ved. Espevær kan virke veldig liten når man ser noen holmer uti havet.
Men i ulendt terreng for å komme til en verdenssensasjon, så blir øya ganske stor. Der er mange sommerhus nå, og skolen ble nedlagt i fjor. Det kommer forskere og turister hit ut av en eneste grunn, nemlig UFO. En kveld i 1975 bjeffet hunder, strømforbruket økte av uforklarlige grunner, og skip oppdaget et sterkt lys over Espevær. Siden den natta er det et konstant merke på jorda et sted unna sentrum. Det vokser ingenting i den ovale sirkelen omtrent som det har stått en gjenstand på 50 tonn der. Ingen har funnet noen forklaring på hva som skjedde for 45 år siden. Sirkelen er like tydelig hvert år.
Etter at Kari raidet endel av alle de varierte blomstene på Espevær, dro vi videre over den beryktede "Sletta" i behagelige, lange, meterhøye dønninger til Røvær. Her var både kafé og restauranten stengt. Noen sliter kanskje med å starte opp igjen. Vi var nemlig her i fjor på vår "Boknafjordtur", og da var det flere folk. Men den berømte kompa er forhåpentligvis på plass i morgen når dagsturistene kommer ut fra Haugesund.
Våknet av at lokalhurtigbåten kom feiende inn i den innerste småbåthavnen i Bekkjarvik.
Bekkjarvik har startet et kystkulturprosjekt med å samle båter, fiskeredskaper og livet rundt det viktige sildefisket som kanskje er grunnen til at det bor folk langs Norskekysten i dag
Endelig tid for å ta ned kalesjen og nyte sola i Fitjars herlige skjærgård
Makan til smale, beskyttede sund og farbar lei for småbåt i ytterste rand mot Norskehavet langs Bømlo
Sporlinja viser navigeringen mellom uttalige blindleier hvor vi nå endte opp på svai like utenfor morgendagens opplevelse......
På de mest utilgjengelige holmer har man i gamle dager klart å.mure opp viktige varder for trygg ferdsel på sjøen, merket av trygge plasser for å slippe anker og etterhvert utallige fyrlykter for innaskjærs manøvrering på natta. Endelig var det tid for shorts igjen
En fantastisk skjærgård utenfor Sotra og over i Austevoll. Vi var innom Nordsjøfartmuseet i Telavåg, Glesvær, Bakkasund og Bekkjarvik. Vi er blitt flinke til å finne de trangeste sund, laveste broer og grunneste fjorder. Sognefjorden og Hardangerfjorden er for cruiseskip. Det blir for lange strekk. Men her i ytterkant av kysten rekker vi akkurat å spise lunsj eller blogge før neste bygd og tettsted dukker opp.
Innom Bakkasundet for å fylle noe lokalt i kjøleskapet.
St. Hansaften i Bekkjarvik med band og bål, troll og trapp. Flott i Austevoll
En fantastisk dag i skjærgård, kanaler og tettsteder, men som båtturist blir man litt lurt, følelsen av å være langt unna sivilisasjon blir avslørt på busstoppet, bybussen til Bergen
Vi har ligget noen dager i Bergen av ulike grunner, men i kveld et hovedgrunnen Slekta. Vi har fylt vann, gått topptur, besøkt familie og venner.
OnklP og De fjerne slektningene spilte på "Verftet". Gøy at tremenningene Sonia og Simen fikk noen minutter sammen før Slekta måtte pakke bussen og kjøre til Oslo i natt for nye konserter på Rockefeller i morgen
Etter konsert og avskjed hjemme hos fetter Atle bar det utover fjorden ved midnatt. Endte opp på svai med dreggen i god sandbunn utenfor Sotra
Dagen startet med en veldig hyggelig prat med tidligere kollega i Kolon, Are, med oppsummering av de 20 årene som har gått siden da, men likevel som om "det var i går". Det overraskende var at når Are ikke kommenterer sport så bygger han Lego
Mye Lego
Så var det på tide for litt trening og testing av min nye mobil. Stolzekleiven like bak båten er 379 moh. Medregnet horisontal avstand blir det ca en kilometer bort til Skarv. Dere kan se at Kari vinker på styrbord side med et hvitt kjøkkenhåndkle. Det var ei bratt trapp men en fantastisk utsikt
Treningsturen avsluttet med et bad i havnebassenget.
Måtte bare unngå å hoppe ut foran "Beffen", den bittelille rutebåten som kommer innom oss her flere ganger i timen.
Morgenbad i feks 18 grader med pittoresk bakgrunn
Så gikk oppdagelsesturen til hybridfergen til Osterøy. Gammel ferge ombygd til batteridrift med omvisning i batterirommet
Fetter Atle tok oss videre fra moderne batteridrift til gammeldags treskoproduksjon på Hosanger
Gode samtaler og kryssende referanser om familie og historier med fetter Atle
Kvelden avsluttet med Bergenstudent Martine fra Kristiansand. Vi kjøpte Skarv omtrent da hun ble født og har hatt mange båtturer sammen.
Våknet til regn. Typisk Bergen tenkte jeg. Men det var før jeg kom på et knusktørt Sotra som brant for noen dager siden.
Det stod en lang kø like ved siden av Skarv. Plutselig kom en lokal fisker med fersk krabbefangst og salget var i gang.
Mens andre dro ut med kajakk for å fiske til eget forbruk
Den lokale båten "Beffen" passerer med turister hele tida.Sommeren er kommet
Kvelden ble både nydelig og hyggelig med fetter Atle sin familie i akterkabinen. Sonia ser ut til å kunne tenke seg å mønstre på Skarv, nedgravd i Kari sine puter
Sol igjen. Kari bader. Etterhvert tok vi oss nedover Alverstrømmen. Dvs vi hadde motstrøm.
Passerte under et mesterverk av ei flytebru. Så vidt jeg husker mistet slepebåten et av bruspennene utenfor Sørlandet under transport. Da det lysnet av dag stod det ingenting på lekteren. Dybden under flytebroa er nesten 2 Eiffeltårn oppå hverandre
På vei inn til Bergen møtte vi på Statsråd Lehmkuhl
Vi fortøyde Skarv på kystkultursenteret i Sandviken og fikk omvising i de gamle sjøbuene av Erik som jobber på senteret. Blant annet fikk vi se en flott utstilling av skulptør John Audun Hauge
Forlot Skarv godt fortøyd til fetter Atle sin skute "Erkna" og dro på Bryggen i Bergen
Bergen har klart å beholde de smale smaug
Og så var dags at gå til jernbanestasjonen i Bergen. Der leide vi hverandre for 48 år siden, frem og tilbake på perrongen- uten å si et eneste ord til hverandre en times tid - før vi møttes på nytt 9 år senere
Havblikk her i Kilstraumen dagen derpå. Vaskemaskin og tørketrommel i sving mens vi tok en kikk på den sterke strømmen som oppstår med flo og fjære. Kjelstraumen, som det også staves, er et gammel trafikknutepunkt mellom Sogn og Hordaland. Da Mongstad ble etablert, ble stein derfra brukt til blant annet å reetablere en moderne havn, kurssted, scene og restaurant her.
Etter en heller strabasiøs ferd fra Fedje i går, var det behagelig å cruise nedover Strilalandet.
Mil på mil med lange smale fjorder og kanaler.
Vi ankret opp i ei lun bukt som var merket som ei fin havn, Lurøyane. Litt dårlig Gsm-nett men vi fikk med oss streamingkonsert med "Oslo Ess"
Pøsregn. Veldig sein frokost. Vi skal prøve ut Kari sin nye regnbukse. Meldt mye regn og styrke 21 i vindkastene. Tida inne for et ekstra tau og føle på været. I følge brosjyren kommer utlendingene for nettopp å føle på været
Fedje byr på et velfungerende samfunn med kommunehus (bilde), omsorgsboliger og fortau.
Kari lurte seg inn på en nedlagt fiskefabrikk og der dukket et par skotter opp på Feddie Ocean Destillery. Tross avholdsmann ble jeg imponert over å finne en så stor prisvinnende ginproduksjon på lille Fedje.
Så sjekket vi den nye appen min "bølgevarsel ". Merkelig nok varslet den små bølger, så vi la ut mot fastlandet. Men den app'en sliter nok litt med komma, og vi fikk noen ekle bølger - uten å nevne antall meter.
Etter å ha kommet oss i le for Norskehavet, og vindkast styrke mye, fikk vi en fin seillas på kryss og tvers til Kilstraumen gjestehavn. Flott havn, strøm og tid for middag og å senke skuldrene.
Vi forlot Skjerjehavn da solen stakk frem. Begynte å bli tomme for propan
I Eivindvik hadde butikken alt.
Eivindvik førte oss rask til Gulating og Bård Breiviks monument og flott område
Typehus har funnet til alle tider. 3 vindu i front er gjennomgående her.
Plutselig beveget vi oss fra distrikt med fiskeoppdrett til oljebransjen. Både Mongstad med fersk olje - til skip og rigger som går en uviss skjebne i møte
Etter et par timer på kryss og tvers i Lindås, satte vi kursen ut i havet til Fedje. Egen kommune, trafikkstasjonen for den viktige skipstrafikken til oljeterminalene. Her er det lurt å ikke gjøre seg usynlig og legge deg foran en oljetanker.
Gammel industri er blitt til populær gjestehavn og restaurant. Bare i dag
Forlot Værlandet kl 07 uten helt å ha gjort oss ferdig her. Men mye regn gjorde det vanskelig å oppleve det flate Bulandet og jeg hadde hatt lyst til å ha Kari med opp på Alden, men med det som skydekket som dekket toppen ville vi ikke hatt særlig utsikt på toppen.
Etter en forholdsvis rolig overfart til Solund ble det frokost i vakre Hardbakke.
I Hardbakke finnes også noe så sjeldent som et lekehus i trærne, som synes å være i bruk, muligens med wifi
Så satte vi kursen over Sognefjorden for å møte kongen. Statuen som Oslo ikke ville ha, står på sin høye sokkel og inviterer oss inn til Skjerjehavn til en bedre middag.
Et flott anlegg med hotell i det gamle pittoreske huset
Middag med utsikt - til styrtregn
Startet fra Herland kl 07.00 for å komme ut til Værlandet før det skulle blåse opp. Var meldt vindstyrke opp i 18.
Fint å fortøye lunt i Hamna. Værlandet og Bulandet er forbundet med mange broer og er det vestligste bebodde samfunn i Norge.
Samtidig som øyriket her er forholdsvis flatt, så reiser naboøya Alden/Norskehesten seg utafor vinduet med sine 481 moh
Men det er ikke alle dager som er like fine. Brannvesenet på Vestlandet slapper nok av litt nå. Det blir verken tur til toppen eller utover Bulandet. Så da blitt det yatzy.. Heller ikke kroa på brygga her, med 120 sitteplasser, er godt besøkt. Stort sett oss to.
Vi fikk et passe vindu (fotballkamper pågår) med mulighet for å se *Havhotellet" på Værlandet. Appartement med frokost levert fra Joker og god omtale. Direkte utsikt til Alden og Norskehavet.
Så fortsatte pøsregnet, og vi gikk for tredje trippel Yatzy
Det regner egentlig men man må bruke de overgangsvinduene som finnes i disse fotballtider. Svanøy er perle, og vi får kikke oss rundt
Kari rakk også et bad før "Danmark-Finland" om 7 timer. Sjøtemperaturen har falt til 16 grader
En våt spasertur på Svanøy, men ikke farlig når det er varm dusj i gjestehavna
Etter lørdagstaco venter noen på fotballkamp mens andre planlegger turen over Stavsfjorden når vinden løyer til kvelden
Klokken 18 satte vi avgårde ut Stavsfjorden med vind og bølger midt i mot. Pleier å dempe seg på kvelden, men det vokste til 2meter. Foreløpig behagelig, men ytterst måtte vi dreie syd for å komme i le og da ville ikke komfyren være der den burde. Jeg konsentrerte meg om å styre i bølgene, og viste ikke om Kari hylte høyt pga bølger eller målscoring i Danmark. Men der var det dramatikk med bevisstløs fotballspiller.
Men Kari klarte både å holde på komfyren som hang i bare gasslangen mens fotballpublikummet holdt pusten. I sympati begynte finnene på arenaen å rope "Christian", og danskene svarte "Eriksen". Riktig rørende fotballpublikum, og det ser ut til at vi overlevde alle sammen. Vi ankom Herland litt før den utsatte kampen var ferdig, og vi kunne alle puste ut. Forresten veldig god grunn å skru av gassen i slike bølger
Kari fikk frem loggboka etter at vi hadde skrudd fast komfyren igjen - denne gang med en ekstra skrue
Våknet til regn så vi fortsatte å nyte web og varme i Florø gjestehavn.
Vi satte etterhvert kursen litt innover til Ålvora, ei øy hvor Florø båtforening har eller holder på, å oppgradere ei lun båthavn med flytebrygger, ulike grillsteder og felleshus. Et flott anlegg. Etter en kort tur inn i lyng og krattskog satte vi igjen kursen på syd gjennom Stavang og videre ut til Svanøy. Nok en gjestehavn, nærbutikk, hjortefarm.
Vi nøyde oss oss hjortegryte på butikkens kro hvor de lokale folka diskuterte King Crimson og ellers høydepunkt fra 70-tallets musikkataloger. Ikke noe å klage på fra kroas høyttalere
Hovedgården på Svanøy hørte i sin tid til Biskopen i Bergen. Nå satses det på bryllup og konserter, men så kom Korona. Siste konsertplakat annonserte "Dance with a stranger " - i 2019
Til slutt sprakk skydekket etter kl 23.00 og tørket opp båt og brygge
Etter en hyggelig kveld ved gjestebrygga i Rognaldsvåg med dusj og hyggelig handel hos den lokale altmuligmannen Hans Jacob fikk vi plutselig "Covid-varsel" fra junior i "Oslo Ess". Konsertvirksomheten åpner opp og Simen & co skal spille i Førde i kveld. Dermed ble det å legge Skarv i gjestehavna i Florø og deretter en rask busstur til Førde i kveld.
Etter å ha studert manøvreringsteknikken til hurtigbåtene som skal kunne legge til på de ytterste øyene i svært dårlig vær så ble jeg enda mer imponert over hvordan mannskapet i "gamle" dager klarte å utføre den samme bragden med langsomme kystbåter som "Atløy", som var i ferd med å legge fra land i Florø
Buss til Førde er lurt. Min gamle kollega John Asle har plassert seilbåten sin i nærheten av Florø. Det blir veldig langt å seile inn og ut av fjorder på 5-6 mil. Sognefjorden på 50 mil passerer best for cruiseskip. Vi holder oss i ytre skjærgård.
Før konserten var det faktisk tid for speedmøte med Kari sin forlover, Toril, og hennes familie. Vi slipper faktisk å ta ferje fordi Arild, husbonden, serverte sveler. Damene hadde mye å snakke om, og vi andre også
Så var det tid for norsk punk-ska-rock på "Larris scene". Selv om publikum ikke får lov å bevege seg mellom bordene så var det mye aktive lemmer. "Oslo Ess" spiller høyt og tydelig. Og når lysmann, Bård, er oppvokst i Kari sitt gamle barndomshjem ble det rene familiefesten.
Kari har faktisk vært fan av Oslo Ess før Simen ble med på tangenter. Og det ga selvfølgelig ingen ytterligere demper for fan-dama. Kari steppa inn i bandbildet fordi den nye trommisen holdt på å rigge ned trommesettet. Sånn er det å være "the new guy". Åsmund er naturlig lang, så Simen kompenserte med en stol
Etter vellykket konsert i Førde bar det tilbake på siste buss mens Oslo Ess fortsetter til Bergen i morgen og Kristiansand (!) på lørdag. Godt og varmt i Skarv med landstrøm og wifi. Vi rakk minst en trippel-yatzy.m Vi begynner å finne båt-roen tross 2 timers punk
Etter morgenbad i fortsatt 18 grader fortsatte turen på kryss og tvers gjennom det opprevne kystlandskapet utenfor Florø. Tidvis veldig grunt. Neste uthavn med båthus, grill og møblert fant vi på Skorpa, Æsøysundet.
Ifølge Kari ble det 9000 skritt Vardefjellet rundt i høyt gress, myr og bekkefar. All respekt for "mangesyslerene" som drev fiske og småbruk i disse bratte jordlappene hvor ingen traktor kunne gå. Med handmakt har de ryddet jorda for stein
Godt med en hvil etterpå. I kveld får vi se sola gå ned i horisonten over Shetland
Det ble overskyet og ved 21-tiden kastet vi loss og flyttet oss over til Rognaldsvåg. Passerte et utrolig hakk i fjellet på Kinn.
Ankom like før hurtigbåten til Florø raste inn i full fart.
Ikke før vi hadde fortøyd kom Hans Jacob og introduserte oss for bygda som i den mest aktive sildefisketiden hadde 3500 innbyggere og 64 salteri for sild. Og så var det 64 salteri i nabobygda, 100 meter unna gjennom en sjarmerende kanal.
Etter at skolen ble nedlagt sank innbyggertallet til 50. Men det bygges ny gjestehavn og sanitæranlegg til sommeren. Det smale sundet var i sin tid hovedvei for seilskuter fra Europa til Murmansk eller øvrig trafikk langs Norskekysten. Absolutt verd et besøk
Vi har lagt oss til for natten under det gamle posthuset på Rognaldsvåg
Etter en rusletur i Kalvåg og prat med lokale båtfolk satte vi kursen for Dombesponga
Jøss. Interiørbilde fra båtforeningens anlegg. Fri avbenyttelse av grill, bord og stoler og flytebrygge. Imponert
Litt annerledes enn gjestehavna i Kristiansand. Tipper det er fullt her i sesongen
Tilrettelagt for gåtur på Hovden
Så ble det helt vindstille. Bad i 19 grader og kveldssol
Men så kom knotten, og da hadde vi det ikke så greit likevel - liksom.... ha ha
Bygda her med 2 gårder viser hvilken vilje det norske fellesskapet hadde for å beholde spredt bosetting med strømnett og fasttelefon over utrolig lange avstander. Men her har nok naturen tatt tilbake litt
Gården ble muligens forlatt for ca 50 år siden, men strøm- og telefonlinjen er inntakt. Med fiberkabel vil kanskje post-koronatid medføre til at flere bosetter seg grisgrendt
En varm sol vekket oss. Mens jeg deltok i et webmøte vurderte Kari om hun skulle bade
Facebook er jo fantastisk for å gjenoppta gammelt bekjentskap. Plutselig var vi på vei nordover et stykke til øya Silda og folkehøyskolekamerat Mona.
Hvem skulle tru at nokon kunne bu slik like ved Stad?
Mona tok oss med på den bilfrie øya som nå huser noen få fastboende og mange ferierende. En gang i tiden et viktig handelssted mef 3 butikker og senter for fiskeriene. Siste ventehavn for de som skulle runde Stad
Tror det er mange som bør ta båtførerprøven i år
Vi tok en liten sving innom Rugsund handelssted før vi fortsatte gjennom et smalt sund til Nord-Europas høyeste sjøklippe, Hornelen
Vi avsluttet en 4 timers motordur langs Bremangerlandet med å fortøye i vakre Kalvåg i kveldssol.
I duvende lange dønninger passerte Skarv vestpynten av Stadlandet. Vi hadde kalkulert med best gunstig vind kl. 02.00-04.00. Flott og majestetisk. Begynte å blåse opp litt helt nederst på Stadlandet.
Vi fortsatte til Selja hvor vi fant en øde, men flott flytebrygge. La oss på "innsiden" der det var litt grunnere.
Om formiddagen kl. 10.30 våknet vi av at stedet var langt fra øde. To turistbåter slapp i land turister i "fleng". Riktignok uteblir utlendingene i år, men mange nordmenn synes at historien om St.Sunniva som rømte fra et planlagt tvangsekteskap for 1000 år siden er fascinerende.
Kari måtte sjekke Vestlandstemperaturen, men akk og ve, 18 grader, altfor varmt. Turistene smilte medlidende.
Så var dagens trimtur klar. Vi trasket hundre høydemeter opp i fjellet til St. Sunniva-grotten. I Olav Trygvasson sine fotspor. Her hadde imidlertid munkene latt bli stående et byggestillas
Eller så var det Tycho Brae som på 1500-tallet rappet stein til å bygge slott i Danmark. Mulig jeg er ikke helt etterrettelig her, men dette gudsforlatte slottet har hatt kontroll over store deler av gårder og folk i hele området før reformasjonen gjorde slutt på den slags. Blant annet dannet de økonomiske midlene grunnlaget for sanatoriet i Luster. Slik er det morsomt å følge 1000 års historie.
Lars Verket har padlet Pilgrimsleden, og vi brukte hans omfattende bok om Klosteret på Selja som grunnlag for turen i Klosterruinene
Gjennom fjellet på det smaleste, innerst der fjell fra fjord til fjord er bare 1700 meter har dyktige ingeniører boret et 10 cm hull for å sjekke kvaliteten på fjellet
Turen fortsatte innom det smaleste stedet innerst på Stadlandet, Haugavika. Og nå er det bestemt. Her skal det bygges en skipstunnel som selveste Hurtigruten kan kjøre gjennom for å slippe å gå rundt Stad. Det blir spektakulært.
Det er ikke så mange båter i Måløy gjestehavn, men her er det plass til mange. Gode forhold, men vi var trøtte etter et langt døgn, og dermed endte vi opp i solsenga med gratis WiFi og blogging
Sola stekte mens Norge forsøkte å vinne en fotballkamp og jeg forsøkte å lage middag.
Gatekunst i Måløy, gate 1. Her heter gatene oppover henholdsvis 1 2 3......7. Lett å ta taxilappen. Om noen gjør det da
I perioden 18.mai til 26.mai kjørte Harald "Skarv" i 6,5 knop til Remøy. "Skarv" har ligget trygt hos fetter Erling like nordøst for Skotholmen, som forøvrig er ombygd fra fiskemottak, våpenlager under krigen etc til dagens gourmetrestaurant. Pga Covid har selvfølgelig aktiviteten vært redusert. Vi starter turen nedover kysten natt til søndag 6.juni om vinden fortsatt er i vår favør.
Lørdag kveld 5 juni 2021. Etter en kjapp flytur fra Kristiansand til Vigra. Besøk og gode historier hjemme hos onkel Sverre i Ålesund så var det klart for Norgesferie DEL2, denne gang med Kari ombord som First Mate. Avgang fra Remøy med midnatt. Mine tre fettere, Sveinung, Helge og Erling & co hadde hjulpet med både transport og trygg bryggeplass. Nå stod nattseilas rundt Stad for tur
"Norskekysten på tomgang- eller 6,5 knop" DEL 1 - 18.MAI TIL 26.MAI LIGGER I KRONOLOGISK REKKEFØLGE PÅ DATO
18 mai 2021
For 16 år siden kom jeg hjem fra en tur til Tromsø omtrent
på denne tiden. Det var en flott tur. I 2021 er vi «tvunget» til Norgesferie
enten vi liker det eller ikke. Vi liker det. Da regnet la seg etter en våt og
kald 17.mai skinte sola opp. Veldig synd for alle dem som hadde lagt ned mye
arbeid i å skape en annerledes grunnlovsdag. I dag har jeg tenkt på teksten i
nasjonalsangen vår når jeg har tøffet fra Kristiansand til Svinør i 6,5 knops
fart. Du skal nesten ikke kjøre fortere skal du nyte fjell, sjø og alle øyer og
skjær på denne vakre kysten vår. Nå ligger jeg på en vakker steinbrygge på
Hammerøya. Norgesferien har begynt, og jeg har tenkt å finne de flotte
opplevelsene som stort sett ikke koster noe. Og så kan vi legge igjen kroner i
norsk næring når de utenlandske turistene ikke kommer i samme antall i år
«VESTERGABET»
Innseilingene til Flekkerøy havn, eller Møvig som vi i dag
sier gjorde dette til en viktig havn. På noen gamle kart står det, for Norge
vedkommende, kun oppført Bergen, Tønsberg - og Kobbernaglen. Et viktig skjær å
unngå på vei inn Vestergabet.
I dag er det svært populært i surfe i Gabet, stort sett mye
vind og gøye bølger. Men bølgene er ikke gøye for oss småbåtfolk
Fredriksholm festning og Batterie Vara (Kanonmuseet)
forteller om to tidsperioder. Med god hjelp av mange nordmenn og norske firma
klarte Nazistene på få år og bygge kanoner som kunne skyte halvveis til
Danmark. I Hanstholm stod tilsvarende festningsanlegg. Og danskene har vært
flinke til å skaffe publikum, selv om de ikke har kanon. På Møvig står verdens
nest største kanon. Den står forresten ikke. Den kan kjøres og operativ.
På begge sider av Gabet er det flotte merkede stier. Du kommer til dem med både buss og bil.
"KJAMSØ"
Dette er en «buldreperle».
Mange klatrere tar med seg klatreskoa og "buldrer" i de meget spesielle
fjellformasjonene. Filosofen Arne Næss
Sr. likte godt å buldre, dvs å klatre uten sikring i så liten høyde at du tåler å ramle ned Næss hadde en egen stein i hagen han visstnok kunne
buldre på. Det handler ikke om å komme høyt men å klore seg fast i små høyder.
KAFE
Like over sundet ligger ROMSVIGA. Her er det tidsvis åpen kafe i pittoreske
originale bygninger. Du kommer deg hit med både buss, båt og bil. Og har du med deg en oppblåsbar kajakk kan du
altså ta med deg klatreskoa til Kjamsø
"OLAVSSUNDET"
Et av de mest fotograferte og kunstmalte hus i Norge ligger
i Ny Hellesund. Men du trenger ikke vinne i Lotto eller arve ei rik tante for å
nyte området. Like bak de berømte husene ligger et helt fritt område. Tipper
det blir veldig fullt her i sommer. Men det finnes utrolig mange steder i skjærgården
utenfor Høllen. Du kommer deg ut med buss og ferje eller taxibåt om du ikke
kommer med egen båt. Vi håper det blir servering i Ny Hellesund i sommer. Det er spådd en hektisk sommer på sjøen, og både fyrboliger
skal være bestilt. Men det er fortsatt plass til dem med telt, kajakk eller
hengekøie. Men husk sporløs ferdsel og
ta med deg søpla
"UTHAVNENE"
I gamle dager var ikke dette "ut". Disse havnene var det mest sentrale på Sørlandet. Hundrevis av skuter kunne overvintre i havnene. Vertshus, skipsbygging og vedlikehold, butikker. Alt som skulle til. Post to ganger i døgnet. Svinør er ikke så lett å komme i land fordi det finnes ingen offentlig brygge, men det går an å spørre...
FANTASTISKE STEINBRYGGER I LINDESNES.
På " baksiden" av Hammerøya er det anlagt ei flott steinbrygge som fører oss opp i en merkelig hage.
I de siste 10-årene har det blitt anlagt flotte steinbrygger
- som ser ut som de alltid har vært der. Fortøyningsbolter, faste griller, utedo
og søppelbøtter. Det er ikke like enkelt å gå tur på de typisk sørlandske
holmene med bratte knatter, men med gode sko eller til og med et tau kommer man
seg frem, og gjett om du får bruke kreftene dine. Alternativet er å sette ut
lettbåten, kajakken eller brett og ro seg en tur. Som regel trenger du ikke
motoren
19mai
I år får ikke katten være med. Vi vil i større grad besøke byer og restauranter. Så foreløpig har jeg fått låne kattens GPS-bånd, så nå vet fruen hvor jeg oppholder meg
For meg er det lettere å komme uanmeldt i båt. Det ser ut til at både Oddveig og Rasmus, to gode venner fra Unnerøy tok det med et smil. Og Rasmus tok meg like godt med på et kort besøk til Trond
Trond er "mangesysler". Utenom "vanlig jobb" driver han ulike former for kunst - helst kunst som kan brukes.
Trond holder på å bygge hus til sin nye keramikkovn. Det blir satt sammen av treplugger som et stolpehus slik de gjorde i gamle dager. Koselig møte langs en bekk på Lohne.
Båly, Lindesnes fyr, Dyrehaven på Spangereid. Mye for store og små på et lite område. "Jentan på Båly" serverer billigvarianten av det du finner Under.
Sørlandskysten ligger "så langt unna" resten av den norske kysten. Man må over Jæren, og ikke minst avslutte med å gå langt utenfor Jærens Rev før man kommer til resten av Norge. Det blåste såpass at jeg overnattet delvis på Borhaug, men da jeg startet kl. 05.00 tittet solen frem over Kvinesdal. Havet hadde ikke lagt seg ennå
Sjømenn har "visstnok" en kvinne i hver havn. Omtrent like stort sprøyt som at de bruker penger også. Men i Egersund står likevel kvinnen klar. Godt med frokost uansett
20 mai
På Båly dukket Roald opp med nylagte egg. Så det ble endel eggsløsing oppover langs Jæren
21 mai
Sjøen la seg etterhvert, og siden været var bra ble det en 18 timers etappe fra Borhaug til Langevåg på Bømlo. Men det er rart hvor langt man kommer i 6,5 knop, og dieselforbruket blir lavt i lav hastighet, og en får tid til både å observere og tenke flere tanker etter hverandre
22 mai
Etter en natt på svai i Langevåg fortsatte turen på kryss og tvers i Fitjar. Og folk fra Fitjar trenger ikke komme til Sørlandet. Det er helt likt, fjorder og sund og veldig pent
I Bekkjarvik og flere andre flotte gjestehavner var det helt fullt så jeg valgte å gå langt ut til et legendarisk sted
Jeg fant en folketom brygge - like nedenfor "Nordsjøfart-museet" i Telavåg. Og dersom det ikke ringer bjeller hos leseren nå så er det på tide å sjekke krigshistorien folkens. Jeg skal dit når det åpner i morgen! Den gamle grunnmuren mellom de to sjøhusene er et synlig bevis på terroren som nazistene gjorde i Telavåg i 1942. De brente ned samtlige hus, uthus og båthus. De sendte kvinner, barn og eldre til internering. Og de sendte mennene i tysk konsentrasjonsleir. Og så - etter krigen - hjalp samfunnet å bygge opp igjen bygda. DET kan jo være til ettertanke for dagens rike land som bomber uskyldige sønder og sammen. Det var søndagens lille tale fra Telavåg
23 mai
På et utkikkspunkt lå det nye museet. Men nytt. Jeg kikket ikke godt nok sist jeg var her for 16 år siden. Museet har vært her i 22 år, men sist gang kunne jeg ikke søke trådløst på nett
Kjørte ytre Sotra mot storhavet. Holmer og skjær og det bor folk overalt. Det var ikke bare i gamle dager det bodde folk på den ytterste nøgne ø. Med fibernett kan folk stort sett bo overalt. Men trenger de broer og motorvei til etthvert nes? Når skal de spise svele og snakke med naboene?
Fjorden ut til Fedje er litt lang og kjedelig. Tid for Genesis og Yes - og liksom klimpre litt ved siden av -liksom. I morgen får vi finne ut hva som skjedde med Helge Ingstad
Forskjellen fra forrige gang jeg var på tur og 2021 er mangelen av tyske fisketurister. Mens det ikke er så mye "folk" her ytterst i skjærgården på denne tida så finnes det heller ikke gule båter med 5 entusiastiske fiskestenger på rad og rekke. Men vi trenger turister nå til alle de tomme rorbuene
24 mai. passerer over Sognefjorden i sol og stille vind
Disse vestlendingene har fått broer overalt, men vakkert
I Hardbakke var også gjestehavna full
Mens jeg trenger å få tømt søpla. Butikken er strengt. blir mye gulrot
Min frykt er ganske begrenset i forhold til hva de opplever i Midtøsten men jeg fikk noen perspektiv i Telavåg hvor jævli overmakten kan være mot helt uskyldige. Lurer på hva min bestefar, som var så glad i Israel, ville sagt nå.
Men på Sognefjorden har jeg lært meg Vhf radioen- som jeg kjøpte for noen år siden. Du verden hva den kan
Så, tilfeldig, dukker ei grønn legendariske "Erkna" opp i fjordarmen jeg tilfeldigvis valgte. Skuta som fraktet flest flyktninger i en seillas til Shetland under krigen. De kom til et land og folk som tok i mot dem med åpne armer og gav dem trygghet. Nå er min fetter Atle skipper og kokk, og dermed var gulrot byttet ut med deilig fiskesuppe.
360 gr panoramabilde - pluss noen grader til. Samme varde ble med to ganger. Alden/Norskehesten er 481m høg og kan ses 10 mil til havs.
Skarv blir liten fra ca 200 m høgd før den forsvant under nuten
Men så dukket båten opp igjen fra toppen. 481moh. Følte jeg var sprek som gikk helt opp, men på toppen følte jeg meg som Scott på sydpolen. Det hadde allerede vært over 50 personer her i helgen
Fant ei fin ubebodd bukt til å ligge på svai. 15 gr i vannet. God natt
25 mai. Endelig en åpen butikk. Men sånn er det når man er i mot søndagsåpne butikker . Etter et kort stopp i Florø bar det ut på Frøysjøen langs Bremangerlandet til frokost. Fjorden er så dyp av Eiffeltårnet ville ikke nådd opp om det ble plassert på bunnen. ingen vits å miste nøkkelknippet her
Ikke så verst i Norge. Skjønner godt hvordan feks nederlendere kan finne på å slå seg ned i utkantnorge.
Hornnelen. Nordeuropas høyeste sjøklippe
over 11oo m fra toppen til bunnen av fjorden her
I Måløy ble det i 2019 åpnet et flott museum rundt "Måløyraidet" i 1941. Den legendariske Martin Linge ble drept men det var så mye mer. Vel verdt et Norgesferie-besøk. Her bilder fra Martin Linge sitt skuespiller-liv før krigen. Det sies at han ble uglesett og ikke fikk de store rollene fordi han kjempet skuespillernes sak for fast ansettelse i teaterene. Ikke rart han også ble en samlende person for alle de ungdommene som kom til England etter krigsutbruddet. De kom i småbåter fra Norge, fra hvalbåter på Sydpolen og folk i utenriksfart.
25mai kl 18.00 fortsatte turen mot det beryktede Stad. På sydsiden sol, varmt og flatt hav. På nordsiden... min fiskeskipperfetter, Erling, dro på smilebåndet da jeg fikk fortøyd på brygga hans etter kl 22.00. "Jasså ute i den slags vær. Ble ikke mye til til blogging på den turen"
Men solnedgangen bak Runde var flott, og nå skal Skarv få hvile noen dager mens skipperen skal reise, nesten, på gamlemåten som når han skulle besøke sin bestefar på Remøy; robåt over til naboøya, buss til Torvik, ferje til Ulsteinvik, buss til Hareid, ferje til Ålesund, buss til Åndalsnes, tog til Oslo Øst, taxi til Oslo Vest, tog til Kristiansand, buss hjem til huset.
26 mai
Om du ikke har vært i Ålesund så er tiden inne. Etter bybrannen for 120 år siden ble det invitert unge arkitekter fra andre land. Helt spesielt.
Etter at fetter Helge transporterte meg til ferja Hareid- Ålesund ble det buss til Åndalsnes. I gamle dager stoppet bussen på Fjellstova for mulighet til å få seg litt mat. Nå er veiene blitt mye bedre, og jeg ser stadig rester etter den veien jeg syklet i 1973. Utrolig at jeg fikk lov - eller fikk jeg?
Det var også mye lenger og uten lys i tunnelene. men jeg brukte like lang tid fra Kristiansand til Remøya i 1973 på sykkel som jeg nå har brukt båt - 8 dager. Broa over Tresfjord var der ikke. Det var langt rundt
For de som har fulgt Kompani Lauritzen. Åndalsnes blir sommerens nyhet.
Du kan velge å følge Kompaniet opp fjellsiden på Rampestreken eller ta den nye gondolen som åpner neste uke. Forskjellen er om du vil bruke krefter eller penger
Og vil du høyere kan du gå inn her i denne togvognen som står helt stille - alltid
Vi får håpe at turistene kommer. Det skal ikke ligge to Hurtigruteskip et helt år i Åndalsnes. Det er feil
Men Åndalsnes er tingen i 2021, og dit skal du ta toget
Og grunnen til at du skal ta toget er veldig enkel; du opplever antagelig 10 ganger mer med Raumabanen. Du sitter rolig i en time og ser Trolltindene, fossefall og trolsk natur fordi toget beveger seg med bedre overblikk. Du kjører gjennomopplevelsene. Tips; sett fra deg bilen på Dombås og reis en dagstur til Åndalsnes, for noen hundrelapper tar gondolen deg raskt til svindlende høyder - om du ikke da øver til Kompaniet og går opp Rampestreken, og spør om å få sitte på ned gratis som premie
15 gr i vannet i Florø og stekende sol i Åndalsnes 26mai
Da vi besøkte bestefar så reiste vi med damptog på Raumabanen på tidlig 60-tall. Men når vi skulle bytte tog så var det først en porsjon rømmegrøt på Dombås stasjon
Og mens vi suser nedover Gudbrandsdalen; finn en feil i bildet over.
FASIT: Container skal fraktes på tog over lange avstander. Privatisering eller fakturering som vi også kunne sagt er ikke til det gode for satsing på miljøvennlig transport. Jeg vil foreslå at vi samler all skinnetrafikk i et nasjonalt selskap. Det kunne for eksempel hete "Norges Statsbaner". Kan gjerne komme på en forkortelse også, NSB. Meget godt forslag.
