"Kompani Lauritzen" har trigget barn og kanskje voksne til å utforske sine egne grenser, og når deltakerne har blitt utfordret så handler argumentasjonen om å utfordre sin egen frykt. Noen har frykt for vann, noen for høyder, andre for trange rom. Og noen har frykt for å være alene. Akkurat det siste slipper de vel å frykte i TV-serien så lenge det henger kamera, lyd og regi-folk på dem uansett hvor redde de er.

Men for oss andre uten kamera. Tja, finnes det forresten lenger? Hvorfor er det ingen som snakker om UFOer? Jo, fordi nå har alle kamera i lomma, men ikke har klart å bevise en UFO. Heller ikke sjøormen i Loch Ness.

Men frykt. I båtgruppa vår diskuterer vi ofte farer på båtturer.

I mitt forrige arbeid lagde min kollega Magnus en SJØVETT-forestilling for ungdomsskolen. Argumentet var at selv om det er stor fare med å kjøre bil så skiller "utviklingen i ulykken" seg på to forskjellige måter i bil og båt.

Dersom bilen stopper, du kolliderer eller bilen begynner å brenne så "slutter" gjerne ulykken der. Du blir kanskje skadet, men kommer du deg ut av bilen så kan du sette deg ned og vente på hjelp.

Når en ulykke skjer i båten; feks motoren stopper - du driver på land eller du ramler i sjøen men klarer ikke svømme, det begynner å brenne.... I båt skjer det en fortsettelse fordi du oppholder deg i det våte element og ting skjer gjerne når det er mye sjø eller du er på ukjent sted. Ulykkesforløpet har bare så vidt begynt.

Det kreves større forebygging på sjøen

1)
Ja, jeg kjører rundt i en gammel båt, men også nye båter kan få rusk i drivstoffet. Og dette rusket vil som regel opptre når det er bølger og båten stamper hardt.

Det er ikke farlig å få motorstopp langt fra land. Både VHF og GSM virker veldig langt til havs.
Det er derimot veldig farlig dersom du oppholder deg langs land i pålandsvind

2)
Ja, jeg har gass ombord, og brann i båten er kanskje det jeg frykter mest.
Hvor er brannslukkingsapparatet?  Hvor er brannteppet?  Hvor er ullteppene som jeg kan bløte i sjøvann og legge over brannstedet.
Men den mest vanlige brannårsaken er at et dyserør sprekker av slitasje etc og begynner sprute drivstoff på en veldig varm motor. 

3)
Men det er ofte de små tingene som lager de store ulykkene.  En uventet bølge slår deg overende og du besvimer. Hvor kjører båten?  Eller du sklir på et bananskall, oljeflekk eller løs gjenstand.  Husk å holde båten SHIP SHAPE før du starter.

Båtføreren er ofte en mann. Hvorfor?  Fordi menn er interessert i teknikk og kvinnen vil ligge bak på utstilling? Eller slipper ikke kvinnen til rattet? Det kan handle om ubevisste strukturer.

På et skip finnes det klare ansvarsområder; skipper, navigatør, styrmenn, maskinist, matros, stuert, kokk.
I den lille båten finnes akkurat de samme ansvarsområdene, men de er fordelt på færre. I et stereotypt båtliv har mannen de fleste ansvarene mens kvinnen tar seg av byssa.
La barna få ansvar; i dag er småen kaptein og far er rorgutt. Du kan likevel ha kontrollen mens småen sjekker at matrosen har sikret fendere og tauverk, at maskinisten har peilet olje og at det er nok drivstoff på tanken. At skuffene i byssa er lukket og sikret og at det ikke står løse glass, stearinlysholdere som kan velte. Storesøster bestemmer kursen i forhold til vind og strøm og hvor turen kan gå i forhold til skipsleden.

Og så må du ikke kjøre så fort at gleden med å være på sjøen bare blir en transportetappe.

Og når du ligger vel fortøyd i en koselig uthavn; det er ikke mye lærdom for barna med en 9,9Hk på gummi. Gi dem et seilbrett, seiljolle, kajakk som lærer dem noe om sjølivet