Kaffekjelen og eggegryta godt fortøyd selv om det er flatt hav
Opp i gjennom Karmsundet blir jeg imponert om industriaktivitet. Så var ikke alt flyttet til Kina selv om en glup norsk politiker sa en gang "la kineserne produsere og gjøre drittjobben så kan vi nordmenn gjøre den intelligente utviklingsjobben". Tja, disse kineserne har vel klart begge deler viser det seg. Men norsk strøm og gass er populært. Imponerende kraftoverføring til norske smelteverk.
Etter Haugesund begynte den beryktede "Sletta" som i dag lå som ei dyne. Og etter den tragiske Sleipner-ulykken så har "Bloksen" fått ekstra stort merke på seg. Totalt sett har det skjedd veldig mye med sjømerking de siste årene
Etter at Kari forlot skuta i sin skjønneste orden måtte jeg gjøre noen justeringer for å få plass til bassforsterker, filmredigering og navigering.
Jeg er imponert over Gule sider, eller Skippo, som det heter nå. Sjøkart med blant annet AIS. Nå kan jeg se store skip komme rundt neste odde eller ut av skoddeheimen. Det ble plutselig tykk tåke en stund etter Bloksen. Da var Skippo god å ha
"For en kyst" sier mine bekjente i England som slåss med langrunt vann, stor forskjell på flo og fjære og strøm. Her er det fritt frem, småkupert kyst, allemannsrett og fiskeoppdrett - og
- noen vindmøller
Jeg har opplevd tidligere at det blåser her altså...
Men hva syntes Snorre om den norske vestlandskysten?
Iflg boka dro han like ofte til Island som folk på Lista drar til byen (altså Brooklyn) eller Kristiansandere drar til Sørlandssenteret. Men ellers ser det ut til at Snorre var en lutfattig 19 åring fordi mora hadde skuslet bort alle pengene, men han fikk seg etter hvert en posisjon som både tingdommer og lyssky forretningsmann. Det mest lønnsomme var derimot å gifte seg med ei rik enke, og de florerte det av siden mennene døde i sverdslag eller druknet utenfor Stadlandet. Men dersom du dukket opp på Tinget med 900 menn var vedtaket sikret. Likner i grunnen på moderne politikere (så langt de første sidene av Snorres kongesagaer)
Etter å ha etterfylt de 150 liter med diesel som jeg har brukt fra Kristiansand til Bergen så ble det stående buffet utover fjorden mot Fedje. Men siden jeg har hatt litt utfordring med brå sjø fra Fedje før så valgte autopiloten noe mye tryggere, Toska
Jeg valgte et smalt hull hvor det innerst stod et anker. Skulle finne et hemmelig, smult sted. Men her på Toska er det 15-20 hus og båthus som jeg kan se herfra pluss utallige sauer og riktig så koselig. Lite vits i å lete etter nedgravde sedler her.
For 19 år siden la jeg ut på en lang båttur. Det var mange som ikke «visste» at jeg dro. Det handlet kanskje om egen frykt for at det hele stopper med forlis rundt neste odde eller bekjentskapskretsens lille interesse for slike prosjekt. Eller at jeg er introvert. Nå tøffer vi ut fra Borhaug kl 07.30 sammen med 25 fiskere i fargesprakende fiskedresser. Denne gangen vet Kari at jeg er på tur. Hun sover faktisk foran i båten, mens jeg våknet av en fredelig invasjon av ivrige, tyske fiskere som denne gang skulle gjøre det store varpet. Mens de la seg i kampmodus utpå havet med fiskestengene rettet mot målet fortsatte vi inn i tåkeheimen i retning Egersund. På ei dyne av små dønninger var det ingenting å se, så da var tiden inne til å se i mobilen!
Når jeg etter hvert skal videre alene er prinsippet å aldri gå ut av skuta når jeg nærmer meg land. Så fenderen foran dras i posisjon som ei tørkesnor.
"Kampen om mobilstativet". Siden min bedre halvdel er i overkant interessert i Start ble det en ørliten kamp om mitt nye mobilstativ. Egentlig lagd for å filme, men minst like godt når yndlingslaget ditt både seirer og taper. Noen av fotballglosene passer ikke med lyd. Siden jeg er i underkant interessert husker jeg ikke hvem de spilte mot
En fremstrakt hånd
Jeg lurer mye på hva folk holder på med på mobilen. Når du møter folk på gata så
er det mobilen som kommer først, stikkende ut fra kroppen med en hånd. Vi er
egentlig blitt et folk med kun en arbeidsfør hånd. Den andre er et
mobiltelefonstativ. Ikke rart salget av automatgir steg i takt med
smarttelefonen. Man må jo ha ei hånd på rattet også.
Kampen om mobilen
Til forskjell fra 2005 har jeg nå en smart telefon. Den er blitt veldig
smart da. Kan lage en AI-generert låt om at Harald kjører rundt i tåkeheimen i
6 knop uten å se en dritt i funky takt. Men den har også mitt nye sjøkart som
viser nøyaktig hvor jeg er i tåkeheimen. Den kan jeg blogge med. Jeg kan se
nyheter, stemme bassen, kommunisere jobbmail på en søndag, sjekke yr som viser
at det er nesten ikke vind. Det har jeg dessuten allerede sett selv. Men det
blir en kamp om mobilen. Jeg skal gå rundt 4 timer i tåkeheimen og forsøke å
prioritere hvilken rekkefølge jeg skal åpne alle de viktige appene. Så det
ender med litt blogg, litt yr, litt sjøkart, litt mail…….. Hva ville Snorre ha
sagt?
Årets leseprosjekt
Noe av den mest kompliserte med å forlate hjemmet er å finne ut hvilken bok
som skal være med, og som vanlig ble det et tilfeldig uttak; Snorre.
Orker jeg
å begi meg ut i gammel historiefortelling, vanskelig skrift. Vet ikke. Men jeg
våget å åpne boka og lese innledningen fra Det norske Storting anno år 1900. Og
da skjønner jeg hvorfor Snorre ble den mest leste boka omkring 1905 da Norge
ble selvstendig. Det var Norges forsøk på å skape en egen identitet: «Under 12te mai 1900 er der af Stortinget
bevilget et tilskud, stort kr 20.000,-
til udgivelse af Snorre Sturlasøns kongesagaer på almindeligt bogmaal og
paa landsmaal, for at verket ved en lav pris kan faa almindelig utbredelse.
Kirkedepartementet har fastsat prisen paa disse udgaver således: Heftet kr 1.90,
Skolebind kr 2.50, Originalbind kr 3.00.
For en satsing på nasjonsbygging. Alle skulle få mulighet til sin egen kongesaga.
Her skulle nasjonen bygges med lærdom og felles identitetsforståelse.
Nasjonsbygging uten våpen. Norge fulgte opp det gode ryktet Alfred Nobel hadde
gitt Norge ved at det var Norge, og ikke Sverige, som skulle dele ut
Fredsprisen. Sverige hadde jo, allerede den gang, en rikelig krigsindustri.
Kongesagaen - jeg er stolt av navnet mitt
Kunne vi hatt en bedre konge? «Noen gutter liker gutter og noen jenter liker
seilbåt, og andre liker motorbåt». Kong Harald liker indianere i Amazonas bedre
en gåtur i fjellet. Det kan kona gjøre. De fleste statsledere synes å briske
seg med våpen. Jeg vet ikke om første-generasjon-født-i-Norge kongen vår liker
våpen etter å måtte flykte til en vennlig stat 9 april som treåring. Men de
fleste nordmenn hadde flere land å flykte til. De var ikke innegjerdet i et
lite hjørne uten mat og trygghet. Etnisk utrenskning har europeere vært flinke
til. Men det er jo flott av norskproduserte våpen er innstilt til ikke å treffe
sivile! For vi er en fredsnasjon iflg Nobel.
Det er fredelig å tøffe oppover Jæren og se at det spirer og gror. Jeg likte så godt kontrasten i «Landbrukshalvtimen» på radioen søndag morgen. Jærbøndene var godt i gang mens nordlandsbøndene snødde ned og fant ikke buskapen før neste sommer. Men det hjalp jo ikke å bli misunnelig, jo, det kunne de nok være, men sånn var livet. Godene er forskjellig fordelt. Trenger ikke gå til krig for det. Så , hva er det en gammel bestefar egentlig vil oppnå? Vinne valget, utvide unionen, selge flere våpen? Ja, men det står nok sterkere krefter bak som ønsker krig. Ifølge Snorre het de konger, men det var nok ikke like mye fortjeneste i våpenproduksjon da. Eller? Sigurd Jorsalfare dro på tokt og hele Scandinavia hadde vært i produksjon for å sy seil og uniformer, bygget skip og våpen i flere år. 60 nybygde langskip og 6000 (kvinner ? og) menn bemannet dem. Og etter å ha kommet hjem igjen satte han av gårde på nytt. For en produksjon. Akkurat som Biden proklamerte da han fikk igjennom nye milliarder til våpen. De skal produseres i flere enn 40 stater i USA og skape masse arbeidsplasser. For å få plass på lagrene så gir han bort de utrangerte til Ukraina.
Tenk om det var like store prestisje i å lage mat og skaffe alle en billig bolig. På nyttårsaften hilste alltid kong Olav til alle sjøfolk. Kanskje kong Haakon Magnus kommer til å hilse til alle bønder og fiskere.
En fredelig fisker uten avansert fiskeutstyr ønsket oss god tur videre fra Borhaug.
I Egersund stoppet vi for en matbit og traff på Eva og Terje på motorsykkel. Så tok Kari toget hjem for å mate katten og jeg fortsatte utafor Jæren.
Kjøredressene var så stive og trange at vi måtte heise dem ombord med handicapvinsjen. Det er forskjell på motorbåt og motorsykkel, men ut kommer man uansett fremkomstmiddel, og hamburgeren smakte likt
Dagsmarsjen endte opp på Kvitsøy kl 23.00
Årets båttur går vestover som vi sier i Kristiansand, eller nordover som de sier i Bergen. I gamle dager sa sørlandsfiskerne at de skulle til Nordnorge - når de egentlig skulle til Haugesund