TilliT
Dette er meg, Harald Stensland, 14.02.1956, altså "Vannmann".
Enkeltmannsforetaket registrert under "Stensland arrangement" - org
nr 981281411
Med lang bakgrunn i KOLON teater stiftet jeg kulturbedriften TilliT
med fokus på teater, film, kulturarrangement den 1.1.2000
Som du ellers ser, dette er ingenlunde en webdesignbedrift, men i større
grad basert på fysisk utøvelse av direkte kulturaktivitet.
Kulturminneåret 2009 legger vekt på den hverdagslige historien,
og Norsk Kulturråd vil at vi skal lete frem, dokumentere og formidle disse
historiene.
Jeg har fått noen økonomiske midler til å lete frem den glemte
historien om semidieselperioden. Noen sier at det formelt heter glødemotor.
Uansett, for den uinnvidde så handler det om "dunk, dunk" på
kysten. En motorlyd som etterhvert avløste seilskutene. En lyd som varslet
at far kom hjem - lenge før de kunne se skuta. En lyd som forsvant da
traileren etterhvert kunne ta seg frem på den mest kronglete vei i Norge.
Men traileren kunne ikke nå den ytterste nøgne ø uten enten
å bruke bilferje eller kjøre over ei bro. Noen av disse broene
skapte problemer for de kystskipperne som fortsatt ville ha muligheten tilo
å heise seil når de skulle spare drivstoff. Så da var valget;
kutte mastehøyden og kjøre innaskjærs eller beholde seilmasta
og bli tvunget til å seile utaskjærs i all slags vær.
Den motoriserte kystfarten på Norskekysten tilhører en avgrenset
perioden fra ca 1920 til 1970. Det var selvfølgelig mange som startet
tidligere og kystfarten holder fortsatt på, men det er spesielle grunner
til at jeg avgrenser dette til 1920-1970. Før denne tiden foregikk selvfølgelig
godstrafikken på skuter, men de mindre båtene var utstyrt med seil
og ventetiden og fremdriften kunne derfor være helt annen enn da SEMIDIESELMASKINEN
ble installert i båtene ved århundreskiftet.
Dampmaskinen ble plassert i skip allerede under den Dansk-Engelske krigen i
1807 da Fulton plasserte en dampmaskin på et krigsskip, men dampmaskin
krever en annen tilgang på personell og drivstoff (kull eller ved) slik
at den var stort sett forbeholdt større skip med solide bunkers. Med
semidieselen ble det effektivisert godstrafikk også på mindre skuter.
Men samtidig gjorde nok denne effektiviseringen kystfart mindre glamoriøs,
behov for mindre mannskap, høyere tempo pga høyere krav til effektiv
drift. Da veiene ble såpass utbygd på slutten av 1960-tallet at
traileren kunne komme frem både i Nordnorge og på Vestlandet opphørte
store deler av kystfarten på Sørlandet. Noen påstår
at den strenge isvinteren i 1966 var døsstøtet for skutetrafikken.
Lasten forsvant over på trailer og kan aldri tilbake. Andre mener at kystskipperne
ikke klarte å omstille seg til moderne palle og conatinergods. Og med
det forsvant også de velkjente dunk-dunk-maskinene som hadde preget kystlinja
i 50 år. Nå finnes det ikke et eneste bevart frakteskute fra denne
tiden - med inntakt semidiesel og lasterom.
Se mer under DOKUDRAMA