(Fædrelandsvennens filmanmelder Knut Holt, 19. juli 2011 - terningkast 4)
Atmosfæresterke
tidsbilder, varsomme portretter.
”Fornemmelse” er en samling skisser av en tid, en epoke. Filmen
åpner i 1949, deretter veksler den med diverse stopp tilbake til 1927.
Gjennom disse bildene og bilderekkene får vi en gjennomgang av etableringen
av det nye Norge, konkretisert blant annet i en frakteskipper og hans familie,
en krigsseiler, en fantegutt, en kvinne som faller utenfor samfunnets rammer,
en skipskaptein, en butikkeier og representanter for ”Øvriheda”.
Tidsånden, miljøer, viktige hendelser som får betydning for
selve samfunnet/fremtidsstrukturer i kongeriket Norge, ses først og fremst
gjennom utsnitt av livet til frakteskipper Peder Olsen (Robert Rustad Amundsen).
Bilder og billedrekker er poengterte, tidsbildene lukter både surt, søtt
og stramt av atmosfære – tidsriktig atmosfære. Andre verdenskrig,
nyåpnede jernbanestrekninger, nye motorer, telegraf/telefon, frakteskutenes
betydning og tuberkulose berøres. Mange av historiene er basert på
historier fortalt av sørlendinger som selv opplevde denne lange epoken.
Rytmen kan – i første omgang – føles for rolig. På
minussiden kan en også oppføre gjentakelser og for lange kameraholdninger.
Ved ettertanke føler en faktisk at nettopp flere av disse momentene er
med på å utheve og understreke selve tidsånden, ikke minst
ånden, tonen, stemningen på Sørlandet.
En rekke skuespillere bekler rollene, både profesjonelle og amatører,
et par av dem har dobbeltroller. Blant amatørskuespillerne fremhever
vi to navn: Anne May Føreland som Petra og Ronny Lunga som Ole. Petra
faller utenfor samfunnets rammer, Ole er sterkt preget av to verdenskriger.
De to har ansikter der livet har risset inn sine spor, og de spiller med uttrykk
og stemmer som gjør at de små portrettene de gir synker dypt ned
i en. Fremtidige produsenter/regissører bør merke seg de to navnene.
Selve bakgrunnsmusikken er både anelsesfylt og lett truende, det kler
stoffet meget godt. I tillegg er her utdrag av gamle blueslåter og av
Django Reinhardt.
Sum: Harald Stensland har maktet å gi en bildeskisse av fengslende substans
og valør gjennom sin 55 minutters lange film.
Knut
Holt (Fædrelandsvennen 19.juli 2011, side 9, andre del)
Retur hovedside