Mai 1956, Åstol, Sverige, m/s "Else"

Innledning.
Gjennom doku-drama har jeg anledning å dikte litt mellom gammel faktainformasjon. Det kan være vanskelig for leseren å vite hva som er sant og hva som er dikt. Jeg har imidlertid forholdt meg korrekt til avstander, tidsrammer for transport samt historiske fakta. Dessuten er alle historiene diktet videre fra faktiske situasjoner. Disse hendelsene er hentet ut fra Bjørn Stenslands dagboknotater og loggbøker. De finnes sirlig oppført fra 1929 til 1981. Dokudramaet tar utgangspunkt i den norske fraktefartsperioden fra 1932 til 1970. Denne perioden stemmer overens med den viktige motoriserte fraktefarten på norskekysten. Dampmaskinen kom på siste halvdelen av 1800-tallet, men disse var forbeholdt større fartøy pga maskinens størrelse, drivstoff osv. Det var først da eksplosjonsmotoren ble allemannseie at de begynte å montere inn en- og to-sylindrete maskiner i de gamle seilskøytene.
Denne kystfarten var viktig i oppbyggingen av Norge og driften av bygd og by som lå spredd utover den lange kystlinja. Landeveien kunne på denne tiden ikke ta unna godstransporten.
Men så skjedde en eksplosiv vegbygging etter krigen, og dermed døde kystfarten ut. Utover 1970 tallet forsvant de aller siste fraktefartøyene. I denne tiden var det heller ikke så mange som ønsket å beholde og vedlikeholde disse fartøyene. Mange forsvant til bunns eller ble solgt til utlandet.
Bjørn Stensland hadde 7 fraktefartøy fra 1932 til 1970. Et forliste på vei over Nordsjøen i 1948. Det andre endte opp i fjæresteinene ved Flosta i 1955. Et ble kondemnert i 1950. De to første fartøyene ble kjøpt fra kystkartverket i 1932. Disse kjenner vi ikke skjebnen til.
"Excelsior" og "Else" går stadig som seilskip for ungdom i England. Under Tall ships race i 2005 var begge på vei til Fredrikstad men måtte snu midt i Nordsjøen pga dårlig vær. Nå er det et mål å få dem velberget til Tall Ship race i Kristiansand i 2010 sammen med alle de andre seilskutene som faktisk har et tidligere liv som fraktefartøy på Norskekysten.
De fleste kystskipperne har ikke nedtegnet så mye. De var ikke bundet av samme krav om loggføring på samme måte som skippere i utenriksfart. Dermed kjenner vi heller ikke så mye om deres liv og hva de var opptatt av. Mine historier er bygget rundt fornemmelser. Jeg var med min far som liten gutt og jeg sov i ei skuff i ruffen som spebarn. Da jeg ble fjorten år ble ”Else” solgt til en mann fra Puerto Rico. Skipsfarten opphørte. Når jeg leser i de gamle dagbøkene så fornemmer jeg en stemning. Mye av dette er av privat karakter, men jeg håper at historiene er såpass generelle at de har interesse for flere. Enkelte ganger blander jeg sammen flere situasjoner for dramaturgiens skyld, men antagelig var disse situasjonene vel så dramatiske i virkeligheten