Uke 4 - 2007 - Kvitsøy - Kristiansand 8-10.mai
KLIKK INN PÅ (Uke 1 - Kristiansand - Slåttevik 9-17.april 2007)
KLIKK INN PÅ (Uke 2 - Slåttevik - Remøy 25.april - 1. mai 2007 inkl. SKI-TUR)
KLIKK INN PÅ (Uke 3 - Remøy -familie - Bømlo 2. mai - 7.mai 2007)

Tirsdag 8.mai kl. 06.00

De siste tre dagene har jeg opplevd et annet båtliv enn på de første turene mine; nemlig dårlig vær, som igjen betyr at jeg må stå å styre skuta hele tida. Akkurat som de gjorde før. Før de fikk autopilot og kartprogram.
Og i dårlig vær virker ikke autopiloten godt nok, godt nok til å takle bølgemønster og la båten følge bølgene opp og ned. Det blir for stivt å styre rett frem. Dessuten er sikten elendig og bølgene gjør det lite attraktivt å jobbe på pc.

Tirsdag 8.mai kl. 13.00

Men jeg kom meg over Sletta, og etter frokost i Haugesund satte jeg nedover det lange Karmøylandet og over Boknafjorden til Kvitsøy. Jeg rakk det. Nå sitter jeg i havna på et spennende sted. Kvitsøy er ikke ei øy, det er et helt kystkulturlandskap -

i tillegg til de berømte sendermastene som står der som små Eiffeltårn. Jeg rakk det fordi det i kveld skal det blåse STIV KULING, og den skal jeg oppleve fra land med Vossakorv til middag.

Men yndlingskruset mitt gikk i dørken under overfarten, så nå er det degradert til penneholder. Jeg forsøkte standhaftig å ikke la den knusende virkeligligheten gå innover meg ved å helle kaffe i, men det viste seg å være hull etter hanken så halve kaffen endte pent i fanget mens jeg konsentrert nærmet meg Kvitsøy. - Nå har jeg ikke mer unyttig å fortelle før jeg har vært på land.

Tirsdag 8.mai kl. 16.00 - Indrefilét - Kvitsøy

Jeg tror jeg øyeblikkelig må kåre Kvitsøy til indrefilet eller ytterfilet siden kommunen ligger såpass langt til havs. Maken til imøtekommende gjestehavn, naturareal blandet med at øya er i aktivitet. Til tross for at været ikke er det beste så fremstår dette som en perle.

Gjestehavn med strøm, dusj og benker sto klart sammen med god orientering om hva jeg kunne finne på øya, unnskyld kommunen

Jeg hadde litt følelsen av å gå gjennom Tvedetrand med sine smale gater

og velholdte hager

På toppen troner Trafikksentralen for båttrafikken i Rogaland.

I dag fortsatte jeg å lese i "1984", George Orwells overvåkingsfantasi (1949) om året 1984. På godt og ondt har han truffet mer enn vi hadde fantasi til å ane i 1984.
Jasså, så trafikkbetjentene i tårnet på Kvitsøy har sittet bak TV-skjermene sine i dag morges og sett "Skarv" hompe seg avgårde over det ene havstykket etter det andre mens jeg følte meg helt gudsforlatt i 2,5 meter bølger.

Men om jeg ikke slapp inn i selve bygget, så inviterte Kystverket opp en gedigen trapp til utsikt over Kvitsøy.

Det forholdvis nye trafikksenteret er bygget i firkantskifer, og det så virkelig pent ut, og det er sikkert holdbart mot vind og vær.

Det som tiltaler meg med Kvitsøy som feriemål er et levende bomiljø, barna kommer syklende med hjelmene sine på snei, Ola sitter og bøter garn mens trafikkbetjent Trygve må en tur på COOP for å handle inn til lunsj i messa på trafikksenteret.

Og oppi dette inviteres turistene, dvs jeg og en haug med tyske fisketurister, tipper jeg. De er ganske gjenkjennbare der de sitter 4 voksne menn med alle ryggene mot vinden, midt i leia mens de napper i fiskestanga, uansett vær og vind. Men jeg skal i dusjen

Tirsdag 8.mai kl. 18.00

Sola skinner over Kvitsøy, VHF-radioen har sendt ut ekstra kulingvarsel men det er helt stille. Sprøtt

Tirsdag 8.mai kl. 22.00

Ja, her er beviset på at det fortsatt er smult vær. Jeg føler meg lurt av værmeldingen, men det har vært en flott dag på Kvitsøy

Vi har f.eks mye å lære på hjemlige trakter om tilrettelegging for båtturister

Og i anledning dagen, 8.mai, så kom jeg til å minnes den fornemmelsen av frykt - langt ut på slutten av 60-tallet - som pappa hadde for ting som lå og fløt i vannet. Og på radioen ble det gitt varsel dersom det var "observert flytende gjenstand på den og den posisjon". Disse minene var plassert på flere meters dyp under krigen, men de som ikke var funnet og detonert etter krigen fløt opp etter noen år.

Vi har en krigshistorie vi har skrevet mange hyllemeter om. Det er 60 år siden. Vi er ansett som en såkalt fredsnasjon mens vi samtidig er en av verdens mesteksporterende våpenasjoner. Vi har lager av klasebomber som stort sett skader sivilbefolkingen, og vi har ikke tatt offentlig avstand fra personalminer. - Og vi, Norge, foventer at alle irakere skal legge ned våpnene og klappe hverandre litt cowboyaktig på skulderene og plutselig være venner?

Onsdag 9.mai kl. 08.00

I dag blåser det så absolutt kuling. Om den er stiv får andre avgjøre. Så da er vi over i avdelingen for nyttige duppeditter til et par hundre kroner. Denne lille boksen sender lyden fra PC/Mp3 el.lign til radioen

Det ble så varmt i båten med PC, ovn og sola på fullt at det ble tid for spasertur. Hele Kvitsøy med tilhørende småøyer rundt kan sammenliknes med størrelsen på byfjorden i Kristiansand (mellom sentrum, Oksøy, Randesund). Men med sine velregulerte sauebeiter og 1 felts vei er det smått med parkeringsplasser, og her hadde lærerne tatt i besittelse det som var.

Jeg gikk i retning Paris,men trodde en stund jeg hadde fått dobbeltsyn.... Disse antennene er kjent for å sende signaler jorda rundt.

Men før de fikk antennene så hadde de nok allerede en bred kontakt på Kvitsøy

Nå var det fåreklær som passet området, og pga kulingen holdt de tett sammen i dag

Med sine mange fjordtarmer og bukter er det anlagt gjestebrygger flere steder, hvit sand.

Men foreløpig var det få norske turister her

Kl. 16.00 melder Dansk meterologisk institutt at vinden løyer for kvelden så da seler jeg på Yanmaren

Kl. 18.40 -passerer Obrestad fyr. Sola skinner. Vinden er vekk, men gammel sjø tar med nedover i full fart. Fra marsjfart på 7,5 knop surfer jeg tidvis opp i 14 knop. Men pga de store havdønningen inn bakfra må jeg styre ganske aktivt hele tida til ankomst på Lista kl. 00.30.
Det er jo rett og slett sånn det var på sjøen før. Styrmannen måtte styre selv, og jeg rekker ikke å smøre et knekkebrød før "Skarv" skjærer ut over en bølgekam.

Torsdag 10.mai kl. 06.00

Jeg våknet opp, kikket ut og startet.... ut fra Borshavn på Lista. Sånn kan havet endre seg.

En tidlig morgenstund lå Lista så flat som du kan klare å dandere ei dundyne, og jeg fikk mer lyst å kikke ut av takluken enn å kikke i en PC-skjerm. Utafor Lindesnes - Listaområdet kan jeg nå telle ca 40 små åpne fiskebåter, og det er liten tvil om nasjonaliteten til de fleste fiskerne, og at de lager annerkjente bilmerker i det landet er det liten tvil om.
Passerte Lindesnes kl. 08.30. Heretter trenger vi om bord i "Skarv" bare passere Lindenes fyr i godt vær (vi som ikke har en vertikal pinne stående himmelhøyt midt i båten, til sommeren kommer Spangereidkanalen som slipper oss innenfor Lindesnesøya),

(Foto 2006)
og egentlig burde jeg, som Kari i fjor, å tatt et bad for å markere, men jeg tror jeg glemte det. Vindmøllene står parkert. Sola vil ikke helt frem og det er litt kaldt.
Siden vannet lå helt flatt gikk jeg utaskjær til

Skjernøysund, Norges (snart) sydligste fastlandspunkt.

På veien annekterte jeg denne holmen "Tvisteinen". Vet ennå ikke hva jeg skal bruke den til, men kommer nok på noe, Den er 3 meter lang og ligger mellom Lindesnes fyr og Ryvingen fyr. Vi ses.

Det er på tide med Captains table - på øverste dekk.

Men det er ikke alltid det ser maritimt ut ombord i "Skarv".

Det er ikke tvil; nå har jeg tatt Nordnorge til Tromsø + en ekstra omgang på Vestlandet. Neste gang gjenstår vestre delen av Vest-Agder med sine fjordarmer inn til Lyngdal, Kvinesdal, Flekkefjord og til Jøssingfjord dersom en trekker fylkesgrensen litt lengre.

Jeg har fått et visst tidspress det siste døgnet, enten måtte jeg igjen legge "Skarv" i opplag i Egersund eller lenger syd eller stå på når været var såpass pent som det var i går. Når Lindesnes nå er passert så blir det en ren transportetappe hjem til Kristiansand. - Her skal vi heller kose oss til sommeren.

Dieselfyllingen i Korshavn var stengt, og jeg slengte på ekstratanken og beregnet at det skulle holde til Tregde. Her så det imidlertid veldig stengt ut, men jammen var ikke butikken åpen, og, selvfølgelig, her gikk samtalen på minst ett språk til. Gaby, du synes sikkert at jeg herser med tyske turister, men faktum er at jeg beundrer deres evne til å ta i bruk den røffe delen av norsk natur, enten det er på fjellet eller ved havet. En gang møtte vi noen hollandske skiturister på Hardangervidda. Vi klaget litt på overskyet vær mens de var overveldende; Her var alt de hadde betalt for: Sol, kuling, snødrev, høye fjell og dype fjorder. Desto mer vær desto bedre betalt syntes de.

Jeg takker alle som har tittet innom eller fulgt fast med. Har dere tips og ideer til andre måter å beskrive en slik tur så Tips til Harald

(foto: 2006)
Hjemme står bandet og venter...

(foto: 2006)

Og Kari

Fredag 11.mai kl. 05.13

Båtturen er slutt. "Skarv" rakk frem til Kristiansand tidsnok til at skipperen kunne hive seg på toget tilbake.. til Stavanger og Haugesund på jobbrelatert møtevirksomhet i helga.

Det et litt sprøtt å sitte her og se kystlinja utenfor Jæren ligge blå bak grønne enger. Suse tilbake på 3 timer, på en avstand man har brukt 17 timer. Opplevelsen er forskjellig. Fokus er forskjellig.

Fredag 11. mai kl. 10.00

Så suser jeg oppover Boknafjorden med katamaran i 30 knop og rekker knapt å skrive denne setningen før jeg har passert en havstrekning som det tok meg en time å forsere i "Skarv". Opplever jeg det samme?

- Nei, på ingen måte. Det tilhører en annen verden - selv om jeg kjenner igjen hver stake og skjær - dersom jeg skynder meg å kikke ut vinduet her jeg sitter og taster de siste ordene for denne gang.

Søndag 13. mai kl. 18.00

Men det ble ikke helt siste ord. På vei hjem fra Haugesund gikk det verken tog eller aktuell buss, og dermed endte jeg opp i en flyreise til Kristiansand - som kostet mindre enn både buss, tog eller flytaxien. En skam for miljøet, men en flott utsikt utover til Kvitsøy over Randaberg

Og innover Lysefjorden med Prekestolen på venstre side midtveis i fjorden.................. Denne gang tok selve flyturen 20 minutter mot 17 timer.

Hvis jeg fikk leve et liv til
Da ville jeg gjøre flere feil

Jeg ville koble mer av og være mykere
Jeg ville være dummere enn jeg har vært på denne reisa

Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig
Ta flere sjanser, bestige flere fjell
Og svømme i flere sjøer

Jeg ville spise mer iskrem og færre bønner.

Jeg kom kanskje til å få flere virkelige bekymringer
Men jeg skulle ha færre innbildte.

Dere skjønner….
Jeg er et sånt menneske som lever forsiktig og sundt
Time etter time, dag etter dag.

Jo visst har jeg hatt mine fine stunder,
Og hvis jeg fikk gjøre det om igjen
Skulle jeg prøve å bare ha stunder.
En stund om gangen, istedenfor
Å leve så mange år på forskudd.

Jeg har vært en sånn person,
Som aldri går noen sted
Uten termometer, varmeflaske, regnfrakk og fallskjerm

Hvis jeg fikk leve mitt eget liv en gang til.
Skulle jeg pakke mindre i vesken.

Hvis jeg fikk leve en gang til,
Skulle jeg begynne å gå barbeint tidligere om våren
Og fortsette med det lenger ut på høsten.

Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell,
Og jeg skulle plukke flere tusenfryd.
Nadine 85 år

(Foto: 60-tallet)
Turene i 2005 og 2006 begynte som dypdykk i nær skipsfarthistorie på norskekysten, i fotsporene av min far, Bjørn (1905-1981) og fortsatte i 2007 som et dypdykk i mamma Harriets famile (1918-2006)

Simen og Kari (2006)
Jeg ville gjennom å praktisere nyetablerte web-kunnskaper først og fremst fortelle min nærmeste familie hva jeg bedrev i ukesvis.

Harriet og Harald (1970)
Etterhvert har det blitt mange ulike lesere, og det ble vanskeligere å finne en fellesnevner. Derfor valgte jeg stort sett å fokusere på det som interesserer meg selv, kort og godt.