Uke 3 - Fra 2. mai til 7. mai 2007 - Remøy til Bømlo

KLIKK INN PÅ (Uke 1 - Kristiansand - Slåttevik 9-17.april)
KLIKK INN PÅ (Uke 2 - Slåttevik - Remøy 25.april - 1. mai inkl. SKI-TUR)

Torsdag 2. og 3. mai 2007.

I to dager har jeg besøkt mors søskenbarn på Remøya og mange interessante samtaler og opplysninger som er viktig å ta med seg videre i livet

Dagen har gått til å besøke min mors yngre og eldre søskenbarn . Her er et lite knippe (Henny, Rolf, Erna, Harald og Arne) tatt mens de er midt i en utlegning om eldre dager.

Mens Agnar fortalte gjennom egenmalte bilder og egenproduserte modeller om gamle dager. Her fra den gamle slippen på Remøya.

Mens Arne hadde fjøset fullt av trillinger og firlinger.
Og etter disse fårete blikkene var det på tide å spise Møringenes svar på kompe; ball/raspeball. I den retten er selve ballen bare en liten del blant gålrot, potet og ikke minst mine venner på bildet over; fårekjøttet. Takk til tante Randi og onkel Sverre. Jeg kommer neppe til å spise noe særlig neste døgn.

Forrige gang jeg var her på disse kanter traff jeg min egen fetter skipper Erling i sin shark som han har brukt når han ikke kjører stort redskap.. Nå kunne jeg ikke finne han, men det viste seg at han hadde solgt den til Gøteborgdistriktet og foregående natt kjørte han over Skagerrak fra Arendal til Gøteborg i blikkstille vann.

Men han ankom Vigra med fly og rakk hjem for å åpne norskekysten.info før jeg dro fra Remøya.

På veien tilbake til "Skarv" stakk vi innom Erling sin arbeidsplass i bakgrunnen; "Zeta"

Og vi rakk å gå detaljert inn på alle kraftblokkens prinsipper på en snurpebåt.

Klokken 20.00 bar det avgårde gjennom Vaulene med ankomst kl. 22.30 i Skåra ved den merksnodige navnet "Syvden".

Fredag 4. mai 2007

Så våkner man opp en tidlig morgen og håper at "Skarv" ikke ligger på tørt land med 2 meters forskjell på flo og fjære. Hvem finner man her?

Det er det bare en måte å finne ut av. Spasere langs veien, spørre en bonde og vips

Til mamma Harriets begravelse like før jul kom det en krans fra "Søskenbarn på Sætre". Det var på tide å banke på døra og takke for oppmerksomheten. Dette er slekt på mormors side, og det er første gang jeg hilser på. De lurte nok fælt på hva slags skapning som parkerte langs brygga....

En drøy time seinere er jeg på vei til Dragsundet for et kor(t) møte med Martin og Laila som har fulgt med på web-sidene min. Vi rekker å diskutere livet, kajakk og kirketekstiler før vi alle må gå, og Martin måtte rekke møte før jeg rakk å hente fotoapparatet.

Her skifter jeg side på mange måter. Jeg takker alle som har åpnet døra for mine spørsmål om morssiden i slekta. Det har vært noen begivenhetsrike dager som det tar lang tid å fordøye.

Så jeg avslutter morssiden med dette oppslaget som uventet dukket opp i Vestlandsnytt på onsdag.

Fredag 4.mai kl. 16.00 - Familieskifte

I Volda bor min svenske kusine på farsidens eldste sønn.. Forvirret? Ikke forsøk å forstå, men Asbjørn, Maria og Borghild tok vell i mot i en storslått natur som enhver utlending betaler dyrt for å oppleve. Jeg kom billig til det - med middag på kjøpet.

På returen fra storslått bomiljønatur til Volda gjestehavn tok Asbjørn meg med på omvisning på hans arbeidsplass, Scana Volda. Der har de Norges lengste dreiemaskin. (Kari, jeg ha alltid ønsket meg dreiemaskin).

Asbjørn synes jeg burde oppgradere propellstørrelsen. Han hadde noen modeller utstilt - presisjon og størrelse preget denne fabrikken.

Dessverre så det verre ut med dokumentasjonen. Dette girhuset skulle sendes med fly til Asia dagen etter, og Asbjørns arbeiderskollegaer hadde, for sikkerhets skyld, merket retningen på propellen - slik at asiatene kunne sette girhuset på plass riktig vei. Avgang fra Volda kl. 21.30.

Det er ikke så mye annet man gjør enn å styre når Stadt passerers midt på natta. Jeg møtte 2-3 båter og forsøkte å holde kameraet stille, men lanternene danset rundt i linsa.
Konturene i fjellet fortegner seg og skaper følelsen av å være på feil sted i feil retning hele tida - til tross for at jeg med 10 meters nøyaktighet kan se på det digitale kartet hvor jeg befinner meg. Da blir man imponert over hvordan sjømenn i gamle dager (20-1000 år siden) klarte å ta seg frem i all slags vær, uten fyr. Jeg fikk fortalt at mammas søskenbarn, Rolf 91, fortsatt er ute i sharken sin på fisketur, til tross for at han er nesten blind. Han navigerer på hørsel og holder de største, tydelige fjelltoppene overrett med hverandre

Ankomst Måløy via Stadt lørdag 5. mai kl. 04.00

Lørdag 5. mai 2007 - kl. 07.30

Det ble en sen aften i går etter avgang fra Volda kl. 21.30, med 5 timers gange rundt Stadt til Måløy, men etter 4 timers dyp søvn våknet jeg av hurtigbåten Bergen-Måløy som bakket opp rett utenfor moloen min. Jeg ble nærmest kastet ut av køia og hadde startet maskin før trusa var kommet i normal 51-års høyde ved hoftene.

Først vurderte jeg å gå utafor Bremangerlandet, og sjøen lå forholdvis flatt oppover mot Kråkenes fyr, men dagens solskinn skulle benyttes til innlandstrav på flatt jorde.

Hjemme i Kristiansand hadde vaktkatten vår, Sophie, kommandert et våkent øye hos Kari, og husfruen sendte denne lille forespørselen som spørsmål på om "Skarv" og mannskap hadde kommet seg rundt Stadt

Da følte jeg øyeblikkelig behov for å beskrive øyeblikkssituasjonen i "Skarv" kl. 08.00 innenfor Bremangerlandet: Retning: Syd

Retning: Nord

Retning: Vest

Retning: Opp: Hornelen 860 m.o.h

Lørdag morgen, på vei rundt Bremangerlandet.

Lørdag 5. mai kl. 13.00

Florø gjestehavn er stor og jeg hadde planlagt innkjøp, men havna var stappfull av fritidsbåter. Det var muligens en messe og fjorden kokte verre enn Stadt pga alle båtene som skjøt fart på kryss og tvers. Derfor gav jeg opp å manøvrere "Skarv" med stort vindfang, uten baugpropell innimellom alle plastbegrene i havna.

Men at det er mye småbåttrafikk i dette området vil vel ikke overrraske noen, med fjorder, fjell, skjærgård, små og store hav i alle retninger. Så derfor stakk jeg ut den innerste leia for å lete etter neste tettsted med de nødvendige artikler som mat og brensel.

Lørdag 5. mai 2007 kl. 15.00

Askvoll har skjønt det. Imøtekommende gjestebrygger og benker i full lengde. Jeg vasket "Skarv" etter at Måløymåkene hadde gått berserk på noe fiskeslo på styrehustaket. Men like etterpå var overbygget like fullt av salt.

Det ble kun avstandsforhold denne gangen til mitt kjennetegn i Sogn og Fjordane, "Norskehesten" / Alden hvor jeg for ei uke siden beseiret toppen. Jeg fikk vestavinden rett inn fra sia før jeg forsvant inne mellom holmer og skjær og kollosale øyer i Gulen.

For til slutt å ende opp på gjestebrygga i Eivindsvik kl. 20.00 - 21.00 for middagspause.

Men etter en time ved brygga ble rastløsheten å melde seg. Sola skinte fortsatt. Det skulle bli en strålende natt. "Skarv" la seg i den innerste leia. Et stykke kystkukltur i Gulen som snikler seg nydelig gjennom norsk fjell og kystlandskap.

Etter to timer kjørte jeg plutselig inn i et supertankerdistrikt. Jeg var kommet til Mongstad. Klokken var midnatt og jeg fortsatt inn i en ny dato.

Søndag 6.mai kl. 00.05

"Hva er det du gjør sønn? Kjører i ring?"
"Ja, jeg forsøker å få lurt cursor over kanten til det nye kartet"
"Cursor? Trodde vi skulle seile natta så du lærte å navigere på lyktene?"
"Ja, men like etter vi passerte inn under brua på Bakkøy ved Mongstad så ble det plutselig svart skjerm"
"Men kan du ikke ta frem draftet så skal jeg hjelpe deg"
"Jeg har ikke draft. Jeg har snaut papir i denne båten, ja utenom Norgesatlaset, men det duger ikke til å kjøre rundt i Strilelandet nattestid"

Natt til søndag lå leia badet i sitt eget tussmørke. Det var perfekt for å ta seg til Bergen gjennom det småkuperte landskapet nord for Bergen. Over Sognesjøen avsluttet jeg siste kapittel i "Sjetlandslarsen". Larsen og onkel Alfred var lommekjent i denne området. DE gikk her i krigstid med slukte fyr og tyske vaktbåter på kryss og tvers. Jeg sitter og nistirrer på PC-skjermen.
Den røde og grønne leden lyser forholdvis godt, men bare forholdvis. Du blir enda mer blendet for de stakene som IKKE er lysmerket når halvparten skinner som laserlyset på et diskotek. Min far pleide sjeldent å navigere på ukjent strekk uten dagslys, han heller. Men den moderne sjømann blir fort satt ut dersom "kartmaskinen", som Herøyfiskerne kaller Cmap på computer, streiker. Det var bare en ting å gjøre;

"Pappa, jeg snur opp igjen til det siste kartbladet som virker så får vi finne ei havn der"
"Virker?"

Det var vel ikke en typisk gjestehavn for småbåter jeg fant.

Søndag 6.mai 2007 kl. 05.00

Det var ikke lenger så stille, men lyst. På tide å komme videre. Nå kan jeg navigere på et grovere kart. 1:30.000 og oppover virker.

Jeg har skrudd av PCen et par ganger. Reload. Finne mulige bugs i kartprogrammet. Den vil ikke åpne den aktuelle fila.
Dette er databegreper de fleste av oss ikke visste hva betydde før 1981 da min far forlot denne jord. Han ville vel stusset og kanskje blitt litt imponert over at "Skarv" tegner seg i kartet etterhvert som jeg beveger meg på jordkula - når det riktige kartutsnittet viser seg da.
"Skarv" har ligget stiller i flere timer fordi PCen ikke gir meg de bitsene jeg trenger for å komme trygt videre.

Søndag 6.mai 2007 kl. 09.00
"Skarv" dukket opp igjen på de riktige kartformatene litt senere, og nå er alt bare fryd. Etter å ha truffet en katamaran i det smale, strømfylte Alversund begynte jeg å nærme meg Bergen. Men Byfjorden utenfor Bryggen er igjen i kok som forrige tur. "Skarv" har aldri fått så mye overvann og krappe bølger som her. Det går verken an å lese eller skrive, kun å holde seg fast. Og jeg som fryktet Stadt. Beklager Bergen, her er det bare å komme seg ut i fjordene fortest mulig

Jeg tok meg inn i idylliske Strusshavn på Askøy. Ingen vind, men mye regn. Litt formiddagsmat og deretter under dyna. Folk ringer, denne gang en koselig telefon fra Helge, en tremenning jeg aldri har møtt, men som leste om turen i Vestlandsnytt og har fulgt med på web. Dette er gøy.

Søndag 6. mai 2007 kl. 19.00

Jeg våknet etter 6 timers dyp søvn til et litt roligere vær, men meldingen på www.met.no for det neste døgnet var "Stiv kuling fra SO" mellom Karmøy-Fedje så da er det klart at andre aktiviteter må skje det neste døgnet. Jeg får gå i land å se hva slags sted Strusshavn er.

Dette så meget lovende ut. Koselig kulturhavn

Jeg ligger ved nr 6

Det gamle pumpehuset fra begynnelsen av 1800-tallet som Hans Nielsen Hauge hadde vært med å igangsatt var ominnredet til brukskunst og atelier. Resten av bygda virket som et stort kultursenter.

Og like bakom bakketoppen lå et stort butikksenter. Her lider jeg ingen nød, i den grad jeg noen gang har gjort det....
Jeg fant ut at det var TV ombord, og dermed fikk jeg med meg oppsummeringen i ynglingsprogrammet mitt "Nytt på nytt"

Mandag 7.mai kl. 08.30

Dagen startet i fisk, ferje og olje område nr 1

Det siste døgnet har vekl vært preget av mer bruk av denne avdelingen i "Skarv" enn noen gang.
Men nå ser det ut til at vinden løyer fra i morgen tidlig, og da forsøker jeg å ta med nedover innlandskysten fra Askøy i dag.

Det blåste imidlertid friskt nedover, men jeg tipper de som jobbet med brobygging høyt opp i brokarene hadde en sur dag. Etter hvert begynte det å striregne, blåse og krapp sjø. Ikke en typisk dag for båtliv, egentlig

Bekkjarvik så ut som en hyggelig plass, men jeg dro ivrig utpå Selbjørnsfjorden for å komme over det litte stykket til Fitjar, men halveis måtte jeg gi opp det og falle av for sjøen. Dermed ble det på tusle nedover innsiden på Stord, langt og kjedelig, men lunt og pent.

Men da jeg skulle runde inn til Leirvik havn på sydspissen fikk jeg igjen kjenne hvordan det er utpå Sletta i dag.
Godt å komme i havn. Havnekapteinen stod klar med 220 V og lun gjestehavn. Og så sluttet det å regne og sola tittet frem et øyeblikk kl. 16.00

Vet ikke hva slags fuglerase denne havnekapteinen er (her får fetter fulglesekspert Sveinung slå til) men kapteien ville i alle fall ha meg litt nærmere strømboksen. Men etter litt handling og vedlikehold av kropp og båt på Stord så løyet vinden, og jeg fikk behov for å komme meg nærmere den beryktede Sletta før Haugesund. Var det mulig å ta seg til Espevær i kveld.

Det lå en oljeboringsplattform å duvet i utløpet av Bømlofjorden, men etterhvert ble det så mørkt og gromsete sjø at jeg søkte havn i Langevåg.

Her var det ingen brygge, så vidt jeg kunne skimte i mørket, men da var det på tide å overnatte på svai. Det har jeg aldri gjort før, men denne lune bukta med smal inngang og ei 15 meter grop i midten var perfekt. Uansett hvor lite dreggen ville holde så ville jeg ikke flyte avgårde eller flyte på land. Jeg sovnet som en stein, men må innrømme at jeg hengte på begge dreggene så da hadde jeg vel ligget trygt der inne i orkan.

Men to ganger i dag har været gjort det umulig å ta seg inn i Fitjar. Dene ytre delen av Stord og Bømlo som er full av øyer, "Rubbestadmotorfabrikk" og en invitasjon til Espevær. Men Nansy det får være til neste gang.