UKE 1 - 9-17. april 2007
- Kristiansand - Stavanger - Boknafjorden

Mandag 9.april - INNLEDNINGEN 2007

Takket være onkel Sverre som lurte på hvorfor vi ikke turde dra lenger enn til Søgne, en plastpose full av gammel sjøfartshistorie og haugevis med avspaseringstimer dro jeg våren 2005 en svipptur til Tromsø. Turen gav mersmak og våren 2006 ble det ytterligere bekreftet; vi har en av de fineste kystlinjer i verden - fra skjærgården utenfor Gøteborg og kysten oppover til Tromsø. I løpet av disse to årene har jeg registert 40 års motorisert kystfart som min far nedtegnet i sine almanakker.
Nå skal jeg seile noen av disse, daglige rutene oppover vestkysten av Norge. Samtidig forsøker jeg å dukke ned i det livet som foregikk i 8 knops fart, vinter som sommer. En nærhistorie som nesten er glemt.
I bibliotekets boksamlinger fra 1905 til 2005 finnes det sikkert flere hyllemeter om perioden 1940-1945 enn de andre 95 årene. For de fleste nordmenn ble også disse dramatiske årene en hverdag

Tirsdag 10. april 2007 kl. 12.00 startet turen mot Ålesund

Øistein tok bildet i det "Skarv" gled ut av Nupenparken i Kristiansand

Noen andre har også forsøkt å legge ut på lange turer, men denne ble hentet inn av Kystvakten til sikrere fortøyninger i Ny Hellesund. Det ble med drømmen om en svipptur til Thailand.

TV er jo et sterkt medium, og i vinter har dette huset preget bryggemarkedet i "Farmen" i Ny Hellesund.

Første dagen ble preget av kontorarbeid. Denne kystlinja har vi vært på før, dessuten var ikke været det aller beste så autopiloten sjekket utsikten.

Det blåste liten kuling da vi nærmet oss Lindesnes, og siden ingen hadde sett seg brydd med å grave ferdig Spangereidkanalen så ble jeg liggende her.

Onsdag 11. april 2007

Siden Spangereidkanalen fortsatt lå uferdig kl. 08.00 så var det bare å forflytte seg nærmere "Neset". Det blåste endel, og etter fortsatt dårlig fiskelykke la jeg til i idylliske Lillehavn.

Men det skulle vise seg at idyllen ikke bestod etter bryggearbeidernes frokost. Dermed fortsatte hamring og sprikring på den nedlagte fiskemottaket. Her kommer enda flere ferieleiligheter. Utrolig idyllisk. Her blir det nok teksting på både tysk og norsk.

Jeg pakket ryggsekkken med gårdsdagens konvolutter og tok sjøkanten fatt. Kunne vært hyggelig med poststempel "Lindesnes" Hvem kunne tro at det blåser kuling utenfor det smukke hullet her?

Da jeg så over kanten var det gåturen til Lindesnes fyr lenger enn med båt, opp og ned svaberg og skrenter, ut og inn av bukter. Etter en og halv time kom jeg svett frem til kaféen som skulle til å stenge etter et skolebesøk. Men jeg tømte kaffekolben før de låste døra.

Lindesnes fyr (1915) er skrudd sammen av støpejernsplater. Selv et fyrtårn har sine messingkuler og velholdte smijernstrapper. Her har linseapparaten sving rundt 360 grader i over 90 år. Ikke mye plastdingser som går i stykker når du mister dem ned i sofaen.

Men usikten viser en spennende øy. Ja, for fra 5. juli er Lindesneshalvøya ei øy, i følge noen. Andre mener standhaftig at en 4 meter dyp kanal ikke skaper øy. Men dersom du fyller igjen Gravanekanalen, er da Odderøya fortsatt ei øy? Denne øya må vi finne ut av.

Vaagehavn er vel det optimale kystbilde, ei lun bukt, trebåt, skjær, staker - og bakenfor der - liten kuling ved Lindesnes.

Skolehuset fra 1889. I dagens diskusjoner med gedigne skolekompeks så kan dette lille skolehuset virke usselt, men det spørs om det var et større Kunnskapsløfte på 1880-tallet enn hva som skjer i overfylte gipsbygninger i dagens sentraliserte skolesystem. Når du kjører rundt i Norge så står det et slikt bygg fra slutten av 1800-tallet for hver 5. km. Skolen hadde egne lærere som ofte bodde i bygget. Sløyd og gym fikk de nok av hjemme. Her skulle det allmennsutdannes slik at pikene kunne te seg som aupair i Holland eller gutta kunne stotre frem noen gloser når de, som førstereisgutter, kom til Singapore.

Jeg klatret til topps på Lindesnes-snart-øya. Her har du 360 graders utsikt fra Ryvingen fyr til Lista fyr og langt under deg ligger Lindesnes fyr. Det blåste hatter og lavinehunder. Best å komme seg videre. Øya er over ei mil lang.

Jeg forsøkte å haike, men sjåføren hadde sovnet bak rattet. Han hadde nettopp vært på EU-kontroll i Hellas. Fire hjul, motor og ratt= godkjent

Kanskje ikke så rart. Han hadde punktert

Men ikke kom å si at det er noe galt med viftereima.

Ingeniørkunst er ikke alltid skapt på universitet og høyskoler. Denne beveren hadde konstruert minst 5 vannspeil med hver sin demning. Mellom deming 2 og 3 gikk vannspeilet under veien til Lindesnes fyr.

Hoveddemningen var godt over en meter og rommet en hel innsjø. Etter siste deming rant vannet forsiktig ut i Vaagehavn. Det er ikke sikkert at jordeierne er like glad for konstruksjonen, men imponerende byggekunst.

Etter 4 timers fjelltur på Norges, snart, sydligste øy var valget vanskelig; avskjedsgave fra Øistein med cola og penanutter med Karis colakaker til dessert - eller vann og gulerøtter.....

Men så dukket redningen opp. Fiskeskuta i Lillehavn. Fiskerne må nå losse om hundredevis av kilo med reker for deretter å kjøre bil til nærmeste fiskemottak - i Mandal. Vi snakker 3 timer bilkjøring tur/retur før fiskerne kan sette seg foran Dagsrevyen.

Men denne karen slapp å reise til Mandal i dag

Kl. 20.00 var vinden såpass løyet at jeg satte avgårde ut av Lillehavn, men plutselig begynte alarmen å blinke på "clutch-oil". Jeg helte en dL olje i gearkassa men alarmen fortsatte så da var det bare å returnere. Iflg Yanmarboka finnes det ingen slik clutchalarm, men noen pleide å koble den til "vann i dieselfilteret". Her var det ikke mye vann, men en løs ledning, Altså falsk alarm. Så var det å sette avgårde igjen. Sjøen var så rolig den kan bli utenfor Lindesnes etter en kuling, men etter en time fortøyde jeg i stummende mørke i Sutnøy. Og i skrivende øyeblikk er det helt stille, og morgendagen melder lite vind

Torsdag 12. april 2007 kl. 08.00

Fortsatt ingen andre båtturister på Sutni, Lyngdalfolkets ynglingsplass, men været var perfekt for Lista og etter dieselfylling i Farsund bar det ut på det svært så lite "bårute havet". Flatt hav og så fullt med fiskebåter at det måtte manøvreres for hånd ved Lista fyr kl. 11.00

Torsdag 12. april 2007 kl. 11.45

Det er ingen måker som følger etter min båt. Neste gang skal jeg forsøke med krok på fiskesnøret. Her var det ikke mye fisk å få, men i følge ekkoloddet ligger det noen på 317 meters dyp.

Da er det bedre å nyte solen som brer seg utover.

Jæren er lang, så jeg bruk jæren til noe godt og forsøkte meg for første gang på brødbaking.

Og dermed kan du risikere å måtte få litt vondt i magen du også når jeg serverer, nesten, helt gjennomstekte rundbrød. Jeg har allerede fått spørsmål fra Jarle om hvor bassen er, og dermed kan vi slå fast at basspill er for pyser, nå er det brødbaking som gjelder. Brødbaking; billig investering - mange minutter med glede.

Så har vi dem som etterlyser sikkerhet - når jeg blir sittende på toalettet etter brødbakingen. Her er årets nyhet; Fra mine venner i firmaet "E-stop" har jeg fått innstallert et prototype på fjernstop av maskinen i nødstilfelle; blir sittende for lenge på do, ramler og slår seg når en leter etter solbrillene eller rett og slett ramler over bord. I alle disse tilfellene stopper maskinen ved å trykke på denne knappen som jeg har under blusen, og i det siste eksemplet kan det komme svært godt med. E-stop har vært prøvd ut på fiskefartøy, hvor det er lett å bli med nota ut. Nå kan også fritidsbåtskippere glede seg over at skipet ikke lenger seiler sin egen sjø.

På komfortsiden burde varmeveksleren vært installert for lenge siden. På samme måte som bilvarme som utnytter motorvarmen. Jeg har byttet ut ullskjorta til fordel for T-skjorte. Billig investering i gjenbruk.

Og til kveldskosen har Clas Olsson lagde denne praktiske skjermlampen for skriving i en sen kveldstime - USB-plugg rett i PCen

Ankomst Stavanger gjestehavn ca kl. 21.30 i solnedgangen. Den skarpe iakttager vil oppdage at jeg hadde bringebærsyltetøy på det båtbakte brødet.

Fredag 13. april 2007 kl. 10.00

Siden oljemuseet lå ei fangeline unna så var det ikke vanskelig å la seg overtale.

Skal ikke kjede leseren med uttallige bilder av utrangerte oljeboringsmoduler, men dette er et moderne musé med en viktig samling av våre nære historie som har gjort Norge til et helt annet rike, og spesielt Stavangerfolk.

Min far avsluttet sin kystseilerkarriere mens Stavangerfolk ennå lurte små uskyldige brislinger inne i små metallkister. Årets etter han hadde solgt sitt skip begynte oljeutvinningen i 1971. Men det er er interessant å sammenlikne eksperter.

Min ungdomstid i NGU har altså ingenting med denne NGU (Norges geologiske undersøkelse) å gjøre, men her er hva ekspertene uttalte i 1957. Til daglig har jeg et litt anstrengt forhold til forskning i jobben min. Denne plakaten hjalp ikke på det forholdet!!!

Kl. 12.45. På tide å finne ut av Boknafjorden. Dvs Boknafjorden er jo bare en liten del av uttallige fjordarmer.

Etter en drøy time på stille vann dukket Prekestolen opp. Var det mulig å bestige den fra sjøen?

Iflg Norges familieatlas skulle det finnes en vei, og etterhvert fant jeg ei brygge - tidligere brygge, nå sementpæler

Det var så varmt innover Lysefjorden at det måtte tre bad til. Først et der apparatet ikke gikk av på sjølutløser. Deretter dette hvor apparatet faktisk gikk av.

Snart kunne jeg ikke se båten

Til slutt fant jeg det for godt å stoppe. Fra vandring i tett urskog ble det mer fjellklatring, og det får vi spare til en anledning hvor vi er flere i følge.

Veien ned er alltid mer vanskelig, og det er ikke fritt for at det gikk med ei bukse. Den stien som var oppmerket i familiatlaset hadde moder jord tatt tilbake.

Det ble altså ikke Prekestolen. Kan skylde på fredag den 13. Stolen står der oppe til høyre. Og jeg måtte bade ei gang til for å spyle av meg all mold og jord jeg ramlet oppi på vei ned.

Lyse var litt mørkt, men solen skinte fortsatt på alle de vannvittig høye fjellene som omkranser bygda i bunnen av Lysefjorden. Jeg vandret en tur blant et par hundre velholdte hus og hager. Men jeg så ikke et menneske, ikke et utelys og nesten bare den elektriske Think'bilen til Lyse Elverk. Det føltes nesten som atombombefilmen "The day after" med unntak at her plystret fuglene enda mer livlig enn den enorme lyden fra alle de 10-20 fossefallene som omkranset bygda.
Kanskje det var firmafest på Lyse Elverk. - "Nytt på nytt" ventet de i alle fall ikke på. Her lyste det ikke blått i et eneste vindu.

Det var egentlig en følelse av å spasere rundt i Valle i Setesdal. Og det er kanskje ikke så rart. Nå jeg mindre enn 5 km fra grensen til Vest-Agder og mindre enn 3 mil til Brokke i Setesdal. Det er over 5 mil til Stavanger. Verden blir rar når en snur kartet rundt.

Lørdag 14. april 2007 kl. 07.30
Stå opp og starte motoren.

Kraftverksvannet kommer ut av tunneler.

Lysefjorden er 30 km lang og det sier litt om befolkningstettheten i Norge. Jeg skal nå sette på autopiloten og de neste to timene vil jeg ikke se et eneste menneske, ikke en eneste fortøyd båt, men noen nedlagte gardsbruk som ligger høyt oppe i liene.

Det blir en lang frokost på flatt hav og sol. Her kunnet Gjelsten & co kjørt uforstyrret med båten sine. DET ville gjallet skikkkelig i moder jord.

Det er mulig jeg må gå til Prekestolen den vanlige veien

Men etter langt om lenge og lenge om langt, en jumen bin, i robåt på vei til Forsand. Det blir nok den eneste robåten vi får vi i sommer foruten en robåt på vei rundt Valøene v/ Grimstad, men det er en annen historie.

Kl. 11.11 - Så, hvor ender vi opp i dag?

Jørpeland ligger i høyre nedre hjørne av Boknafjorden. Liene ligger solvendt og ligner til forveksling et Middelhavsland med beplantede skråninger. Men på 60-tallet fraktet min far 50.000 tonn jernmalm med m/s "Else" fra Arendal til smelteverket på Jørpeland. Da lå nok røyken tett over stedet. Og jeg fikk min første klokke her, 11.august 1965. Du verden så mye uinteressant informasjon man samler på. Jeg husker ennå mannen bak disken, med et påmontert forstørrelsesglass som han kunne vippe ned foran brillene når han skulle pirke i urmekanikken.

I løpet av en times lunsj på fjorden ble fjorden forvandlet til et hektisk eldorado av smågutter med 10Hk, jenter som vasset stranda, bestefar har fyrt opp bål i fjøra, flere kajakkpadlere, en kano, og mor og far på vei til Stavanger for lørdagshandel i sin skjærgårdsjeep

Ettermiddagen har jeg sveipet innom de forskjellige uthavnene som står omtalt i Redningsselskapets "Ferie- og fritidshavner"; barometeret ber om mer utslag på høytrykk. Nåla har slått ut fullt i flere dager. Uansett hvor jeg snur meg så ser jeg ei bilferge i drift, i alle himmelretninger. Det steiker i sola men kaldt i skyggen.

Dette kunne like godt vært i Blindleia, men dette heter Bergaholmene i Suldal kommune.

Naturhavnen bestod av mange holmer som var bundet sammen av haugevis av små broer, men det var mulig å padle under de fleste.

Sola skinte og vannet speilblankt. Hele Sørnorge varmet.

Flo og fjære er noen centimeter større enn i Blindleia.

Måtte snike meg fordi denne Stavangerseilbåten.

Flere hadde funnet brygger i Suldal denne helga. Ellers er Rogaland også preget av mange nye hytter langs strandkanten, mange flotte båthus, men det er mer natur å ta av her enn i Blindleia.

Lagde dessverre litt for stor porsjon. Nok å ta av

Søndag 15. april 2007 kl. 09.00

Kristiansanderne er opptatt av helt andre ting enn båtliv denne søndagen. Men jeg står opp til en solfylt morgen, starter motoren og kjører til Jelsa. En liten hyggelig gjestehavn med dusjanlegg og butikk.

Men dette er ikke turen for kos og hygge. Jeg kjører ut på Jelsafjorden og "kaster kron og mynt". Det kommer et stort lasteskip "ut av en skog" og valget er gjort.

I Strand møter jeg ei bilferje som trafikkerer et havstykke på ca 1000 meter, men under ferja er det 500 meter dypt. Den største delen av Nordsjøen er mellom 50-150 meter dyp. I den nordøstlige delen av Boknasystemet ved Sand er fjorden er 504 meter dyp, og fjellene rundt er mellom 900-1124 m.o.h.

Jeg valgte derfor å ofre noe til den dyptliggende havguden; jeg kastet den grønne europris-bic-pennen som ikke virker lenger - på 504 meters dyp. Skal tro han kommer til å bli overrasket når han oppdager at den var egentlig grønn. Her gjelder det forøvrigl å ikke ha mobilen liggende løst i skjortelomma.

Deretter la jeg til ved honnørbryggen foran Sand Fjordhotell for å handle dagens aviser.

Saudafjorden ligger øverst til høyre i Boknasystemet. Innløpet er smalt med kun 50 meter dybde, men så åpner det seg et lite hav på lengden med Kristiansand-Arendal.. De store lastebåtene som følger det smale innløpet må ha følelse av å kjøre oppover en rutsjebane. Innerst ligger Sauda med sitt omdiskuterte smelteverksanlegg og derfor har tungfabrikken inn fjorden vært stor. Innover fjorden ligger hyttene like tett som i Blindleia, bare litt mer edruelige på størrelsen. Dette er HYTTER.

Sauda ligger ca 3 mil fra Haukeliseter. Det har jeg alltid forbundet med "langt inne på vidda". Det var stille på smelteverket nå. Smeltingen begynte her i 1923, men streiken i 1970 er kanskje den mest omtalte enkeltepisode i nyere tid.
KL. 15.00 snudde jeg nesa fra det nordøstlige punktet i Boknafjorden.

På veien nedover igjen passerte jeg en sandstrand på Sand. I svømmehallen hjemme stod det et skilt "Brådypt", det burde det stå her.

Marvik er notert havneboka som hyggelig tettsted med lang gjestebrygge

Og vi er fortsatt i Suldal kommune som i mitt hode nå må oppdateres fra ski og fjellkommune til båtparadis.

I Sjubbeholsvågen hadde Friluftsrådet anlagt lang gjestebrygge og Redningsselskapet hadde notert den største blemma i havneboka si "Pga av den nyanlagte brygga som strekker seg helt ut til skvalpeskjæret trenger man ikke lenger tenke på det"; men skvalpeskjæret lå der fortsatt, det var bare et tilfeldighet at jeg ikke raste på i full fart. Når man ikke lenger kan stole på ledelsen i Redningsselskapet, hvem skal man stole på da?

Etter en liten overfart var Nedstrand neste stoppested. Vel stoppe og stoppe, men bildet av ei flott badestrand i det som historisk sett var et av de viktigste handelsstedene i gammel tid.

Nedstrandfjorden lå flat som ei soldatdyne og det var bare å hente frem bakesakene igjen, denne gang med grovt mel.

På vei over til neste øygruppe fant jeg denne dobben liggende å flyte. Trodde først at den hang fast, men i følge kartet går det ei over 700 meter dyp renne i Nedstrandfjorden. I disse dager går mange tanker til sjøfolkene ombord på "Bourbon Dolphin". I sprekken under meg ligger Aleksander Kielland-plattformen som ble dumpet i denne dype sprekken etter at de hadde hevet plattformen for å finne ut hva som skjedde da det ene plattformbenet sviktet i 1980. Nå har "Bourbon Dolphin" sunket i kveld til over 1100 meters dyp.

.
Sola var i ferd med å svikte bak ei sky da jeg nærmet meg indrefiléten i Boknafjorden, Sjernarøygruppen med sine øyer, broker, butikker og andre ferietilrettelagte aktiviteter. Her fant jeg naturhavna på Nord-Talgje. Og så ble det 1-1 mellom Start og det andre laget mens jeg banket ut en marmorstein fra det gamle steinbruddet.

Mandag 16. april 2007 kl. 10.00

Jeg sover tungt. Kanskje det er det grove brødet? Det blir fortsatt ikke helt godt gjennomstekt i gassovn, selv om jeg tilter formen ned på siden etterhvert.

Det var slutt på sola, og lanterne med radarreflektor var på plass når jeg krysset fordi tankbåtområdet ved Kårstø.

Tankskipene er malt i klare forskjellige farger slik at manneskapet skal gå ombord i riktig båt når de kommer hjem fra en sen aften.

I nærheten av et slikt oljeraffineri må det finnes et nybyggerstrøk - og ei brygge! Og ganske riktig.

Slåttevik har tre viktige egenskaper for de neste dagene. Lokalbutikk. Busstopp med bussavgang 2. hver time - rett til Kristiansand.

I tillegg har det et gjestefritt bryggeanlegg som passer på "Skarv" mens

Kari og jeg skal noe helt annet den neste uka.